Einar Torgny Fjeldskår

27.02.1915-02.11.1984

Einar Fjeldskår ble født 27/2-1915, døpt 19/8-1918 (se dåpsattest here) og vokste opp i Mandal. Sammen med familien bodde han også en tid i Kristiansand før de flyttet til Larvik i 1933.

Einar 6 år; foto fra 1921 (trykk for å se større bilde)
.
I Larvik jobbet han først noen år i en agenturforretning, men startet i 1938 sitt eget firma. Han drev fruktforretning fram til 1953, men solgte denne og startet tekstilforretning. Han leide i mange år lokale i den nye forretningsgården til sin bror William på Nanset, men i 1962/63 bygget han selv nytt bygg i Nansetgt. 25.

Han giftet seg 27.05.1944 med Solveig Nilsen fra Nanset (se vigselsattesten here). Solveig ble født på Nanset 25/1-1915. De fikk 7 barn
Hele tiden i Larvik var han engasjert i Indremisjonen og søndagsskolen på Nanset bedehus, som ble bygget i 1928. Einar døde 2/11-1984.

.

.

I 1944 kjøpte han huset i Nansetveien 78 av sin far Johan Kornelius og broren William. I dette huset ble det fram til 1949 drevet kristen bokhandel, eid av broren William. I 1949 ble huset solgt, og han flyttet da med sin familie til Meldalsvei 1, like i nærheten. Einar jobbet først noen år i en agenturforretning, men startet i 1938 sitt eget firma. Denne fruktforretningen drev han fram til 1953, men 1. november 1953 overtok han «en liten tekstilforretning på Nanset». Denne forretningen ble overtatt fra Dagmar Pettersen og lå i Welhavensv. 24. Etter vel en måned flyttet virksomheten til broren William Fjeldskaars nybygg i Nansetveien 66, hvor forretningen ble drevet fram til 1969, fra 1962/63 som en filial til firma Einar Fjeldskårs nybygg i Nansetgt. 25, Larvik.

.
 

 Nansetgata 78, anno 2008.

Skjøte på eiendommen «Granlund» (Meldalsvei 1A) i 1946 fra William og Johan Kornelius til Einar

.

 Meldalsvei 1A – Nansetgt. 78 omtrent midt i bildet

Johan Kornelius, Einar, Ruth, Arnfinn, Amalie og William

 

Til venstre Einar og Arnfinn; til høyre Amalie, Einar og Arnfinn

Karakterboken fra Mandal folkeskole viser at Einar gikk der 1921-1928 . Einar gikk på Kristiansand Handelskole 1931/1932; bostedet da han gikk på Handelsskolen hadde adressen: Oddernes.

   
Einar og Arnfinn

  
Nansetgata 25

        Einar Fjeldskårs firmabil (til venstre); til høyre: Einar, Kjell Arne, Amalie og William

.

.

Einar og moren Amalie; trykk på bildene for å se store størrelser.

.
Om forretningsmannen Einar Fjeldskår
Minna Fjeldskår, Einars barnebarn, har skrevet en historisk oppgave på videregående skole (2007) om familiebedriften Einar Fjeldskår, der hun bl.a. nevner følgende om sin farfar:

.
Etter at familien flyttet til Larvik, gikk Einar ett år på handelsskole før han begynte å jobbe i en agenturforretning. Han giftet seg med Solveig Nilsen fra Nanset i 1944, og de fikk syv barn.

Einar var aktiv i Indremisjonen i Nanset bedehus. Han hadde forskjellige styreverv der i alle år, i tillegg til å være organist og søndagsskolelærer. Han holdt også taler rundt om i andre bedehus i distriktet.
.
Søndagsskolen på Nanset bedehus på 60-tallet
.
  Nanset bedehus på 60-tallet.

Etter noen få år med jobb i agenturforretningen, startet Einar sin egen forretning i Larvik i 1938 (sammen med broren William, som trakk seg ut etter en tid; tilf.). Dette var en frukt- og tobakksforretning som lå i Nansetgata 30, i et lokale han leide av Lund. Disse lokalene disponerte Einar frem til etter krigen, da han mistet leiekontrakten fordi Lund ville drive butikken selv.

 

Fra «Historiske Larviks-bilder fra ØP-arkiv»

Da kjøpte Einar en «flyttbar» kiosk som han plasserte i eplehagen som tilhørte bygget i Nansetgata 25. Dette bygget (Nansetgata 25-27) kjøpte han på slutten av 1940-tallet. Deretter bygget han frukt og tobakksbutikken på hjørnet av Nansetgata 27 (rett over gata til Lund).

I 1953 solgte han denne butikken og startet i tekstilbransjen. Han overtok Dagmar Pettersens Manufaktur på hjørnet Nansetveien / Jonas Lies vei (egentlig Welhavensvei 24). (Halve Nansetgata tilhørte den gang Hedrum kommune, og het Nansetveien.) Det var særlig to grunner til at han valgte å gå vekk fra frukt- og tobakkbransjen. Det ene var av religiøse grunner; Einar ville ikke selge tobakk og «grove» ukeblader i og med at dette stred mot den kristne moral. (Hvor grove disse ukebladene var som ble gitt ut på denne tida, kan nok diskuteres i dag.) Den andre grunnen var det at han så større ekspansjonsmuligheter i tekstilbransjen i Larvik. Konkurransen var overkommelig, og tekstilbransjen var i vekst.

Bildet nedenfor viser 17. mai-tog forbi Welhavens vei 24.

.
.
Tidlig på 50-tallet bygde William Fjeldskaar (eldste broren til Einar) nytt forretningsbygg i Nansetveien 66. Einar leide et lokale der, så de to brødrene drev hver sin forretning; William i byggevarer og Einar i tekstil.

I 1963 bygde Einar ny forretning i Nansetgata 25 med privat leilighet i 2. etasje. Han ville utvide og øke varespekteret. Han drev da samtidig forretningen i Nansetveien 66 noen år som filial. I begynnelsen av 1970-årene kjøpte Einar tilbake frukt- og tobakksbutikken som han solgte i 1953, og la den ned. I stedet brukte han også disse lokalene til tekstilbutikk.

Noen år senere bygde han på en tredje etasje i Nansetgata 25 og fikk butikk også i 2. etasje. Varespekteret ble stadig utvidet. I 1984 bygget Einar nytt forretningsbygg i Nansetgata 26, og startet her med barne- og dameklær. De årene Einar drev butikken, hadde han sjeldent mindre enn 12 timers arbeidsdag. Han var involvert fra A til Å når det gjaldt arbeidsoppgaver; fra innredning og oppussing til innkjøp og kundebehandling, fra reklame til regnskapsføring og annen administrasjon. I tillegg jobbet han som revisor på «Potetmølla» i Larvik. Det hendte Einar kjørte en hel natt bare for å få kjøpt tyttebær og epler, sånn at det sto klart til butikken åpnet om morgenen. Det var heller ikke uvanlig at Einar satt lørdagskvelder i stua og førte regnskaper. Likevel var han svært opptatt av å holde hviledagen hellig, så søndager var det aldri aktuelt å jobbe på.

Det var flere grunner til at Einar valgte å bruke så mye av livet sitt til å jobbe. For det første var det selvfølgelig av økonomiske grunner, det skal tross alt en del til for å brødfø syv unger og bygge opp et firma fra bunnen av. En annen viktig grunn var hans haugianske oppdragelse som var en lekmanns-kristendom med spesielt fokus på hardt, gjerne praktisk arbeid. Videre så Einar naturgitte trekk ved markedet; ved at det aldri stod stille. Han ble et offer for markedet; enten gikk det bakover, noe han ikke ønsket, eller så gikk det framover. I tillegg fulgte Einar den bibelske regelen med å gi tiende til misjonen, noe som krevde ekstrainnsats. Som en siste grunn kan man nevne at han hadde vanskelig for å overlate kontrollen til andre når det gjaldt de ulike arbeidsoppgavene i bedriften.

Når det gjelder bedriftens transportmidler, så drev Einar butikken i 15 år uten bil. Det var derfor ikke få tonn med varer som han til sammen hentet på sykkel(!). Varene ble hentet både på jernbanen, posthuset og Tollboden (ved gamle Larvik Line). Det var to grunner til at Einar ikke hadde bil. Det ene var at det kostet såpass mye å bygge opp en bedrift at det var lite penger til overs, det andre var at det var lange ventelister på å kjøpe bil, som var konsesjons-betinget.

Forretningen hadde kunder fra hele distriktet, kvinner først og fremst. Mange kom fra gamle Hedrum kommune og Lågendalen. Det var ikke uvanlig at bussjåførene på Hedrumsbussen stilte standardspørsmålet: «skal du av på Fjeldskår eller skal du sitte på helt ned (til byen)»? Fjeldskår var ikke kjent som noen jålebutikk, og de fleste kundene hadde vanlig inntekt eller lavere. Mange av kundene tilhørte også misjons/bedehus miljøet rundt om i distriktet.

.
Minna Fjeldskår 

.

    
Johan Kornelius, Amalie, Einar, Solveig og William. Trykk på bildet for å se stor størrelse. 

   
Eina, Arnfinn, Amalie og Johan Kornelius (til venstre). Til høyre William, Einar og Kjell Arne

På tur med familien med Williams VW Pickup.

Hos Ingjerd og William; William, Ingjerd, Willy, Solveig, Amalie, Clarence og Einar. Trykk på bildet for å se stor størrelse. 

.

.

.

.

Solveig Fjeldskår (f. Nilsen)

25.01.1915-17.06.1971

.

Solveig ble født 25/1-1915 på Nanset. Da hun ble født, var adressen «Myrvang i Hovland» (Gnr 5 bnr 38). Foreldrene var Matros Anders Olav Nilsen og Hustru Grethe Marie Hansdtr; de ble viet i 1914.

Solveig blir konfirmert 13.11.1929. Hun fikk koppevaksine 11.06.1917. Faren er matros, fødested Myrvang, bosted Nanseth.

.

Anders Olaf og Grete Nilsen

Det var mangeårig kemner i Larvik, Andreas Theodor Speilberg, som var eier av Myrvang da Solveig ble født. Ifølge Panteboka for Hedrum  ble to parseller utskilt fra eiendommen Myrvang, nemlig bnr 122 og 123 som ble hetende hhv. «Alonso» og «Lysheim».   Navnet på bnr 122 ble senere endret fra «Alonso» til «Granstad». Ifølge Matrikkelutkastet ble «Lysheim» senere «sammenføyet med «Granstad «.

Charl Larsen kjøpte Myrvang i 1917, og skilte ut to parseller – «Alonso» og «Lysheim». Da Charl Larsen solgte Myrvang, kjøpte Olaf Nilsen Welhavensvei 4 og flyttet dit. 

.

 

Myrvang hovedbruk var nabo med Nanset Skole, og hadde adressen Nansetveien 85 (til høyre på bildet; bildet fra «Mitt kjære Nanset» av Jan Einar Bredal). 

 

.

Både ved Folketellingen i 1900 og 1910 var Olaf Nilsen på hvalfangst. I 1900 var han bare 19 år. Han var tidlig ute, både mht alder og som hvalfanger; hvalfangsten tok seg først opp etter 1920. Hvor lenge han var på hvalfangst, vites ikke. Han giftet seg i 1914, og kalte seg da Matros. Uansett var han på hvalfangst i mange år. Før han reiste til sjøs, var han dreng i Vestrum. Han var fadder til ei datter av Severin Helgesen:

.

.

Det er fristende å stille spørsmål ved navnet på parsellen som ble skilt ut fra Myrvang i 1917 – nemlig «Alonso».   Sønnen Hartvik ble født i 1917, og ifølge kirkeboka bodde Olaf og Grethe på Myrvang da. Hvorfor ble parsellen kalt «Alonso»? Var det tilfeldig? Eller hadde navnet tilknytning til Olaf Nilsen? Det var en kjent skipper og reder som drev selfangst og hvalfangst på den tiden – Nils Torvald Nielsen-Alonso. Den første fangsten av «bottlenose» (nebbhval) ut fra Sandefjord ble påbegynt i 1882. N. T. Nielsen-Alonso var også aktiv i denne fangsten og utrustet mange «bottlenose»-ekspedisjoner i disse årene. På slutten av 1890-årene kom han hjem igjen, og bosatte seg i Sandar hvor han hadde en liten landeiendom. I 1911 begynte Nielsen-Alonso hvalfangst med selskapet «Bas» fra Elephant Bay i Angola. Kokeriet hadde navnet ALONSO, en tidligere fullrigger.

Hadde Olaf Nilsen vært på hvalfangst med han, og det var årsaken til navnet på parsellen? Charl Larsen, som kjøpte Myrvang, var fram til 1900 (men ifølge Folketellingen ikke i 1910) gårdbruker på Ringdal. Hvordan kom han på den idéen å kalle parsellen for «Alonso»?

Grytviken, Sør-Georgia, 1916

Et annet spørsmål er knyttet til hvor Olaf reiste på hvalfangst. Ifølge Folketellingen 1900 var han på hvalfangst, sannsynligvis i sydishavet. En av Norges mest betydningsfulle ekspedisjonsledere i Antarktis-utforskningen – i tiårene før og etter 1900 var Carl Anton Larsen. Han var skippersønn fra Østre Halsen Larvik, drog tidlig til sjøs og ble skipsfører og hvalfanger. Kaptein Larsen utforsket både vestsiden og østsiden av den antarktiske halvøya og oppdagelsene er senere blitt beskrevet som uovertruffne; «Larsen Ice Shelf» er oppkalt etter han. Kaptein Larsen og hans nestkommanderende var også de første til å bruke ski i Antarktis. Han organiserte oppbyggingen av hvalfangststasjonen Grytviken på Sør-Georgia i 1904, som var den første landbaserte hvalfangststasjonen i Antarktis. Grytviken ble et komplett, funksjonelt samfunn med sosial velferd. På første juledag 1913, ble hvalfangernes kirke innviet av presten Kristen Løken og finansiert av kaptein Larsen selv. Les mer here.

Det er ikke utenkelig at Olaf Nilsen var i Grytviken. Var Olaf Nilsen med på noen av Larsens ekspedisjoner?

.

.

Vi har sikre opplysninger om at Anders Olaf Nilsen var i New York april/mai 1917; da var han registrert som besetningsmedlem på hvalkokeriet «Solstreif«. Hele (eller deler av) besetningen på dampskipet og hvalkokeriet «Solstreif» la nemlig veien om New York med passasjerskipet «Roma» fra Ponta Delgada på Azorene. I New York var de i transitt, og skulle videre til Norge. Dette var under 1. verdenskrig, og det var  begrensede alternativer for å komme seg til Norge.

Fra arkivene på Ellis Island kjenner vi besetningen på «Solstreif». «Solstreif» hadde mange besetingsmedlemmer fra Larvik. Skipet ble bygget i 1892, og solgt til Hvalfangerselskapet Norge A/S (Chr. Nielsen & Co) i Larvik i 1910. Det ble da omdøpt til «Solstreif» og ombygd til hvalkokeri ved Framnæs mek. Verksted i Sandefjord. Anders Olaf var i sydishavet allerede i år 1900, og han kan derfor ikke ha vært på «Solstreif» da han første gang reiste på hvalfangst. «Solstreif» drev hvalfangst ved Syd Shetland ved Antarktis. Den norske hvalfangsten ved Syd Shetland startet i 1905 av Chr. Christensen med det flytende kokeriet «Admiralen» og hvalbåtene Ørnen and Hauken. Ifølge innrullerings-registrene var Anders Olaf ombord i Falken and Hauken fra 1905 til 1908, og tilbake i Syd-Shetland i 1916 – se nedenfor.

 

Vi ser at Anders Olaf har en lang pause i hvalfangsten etter 1910. Han gifter seg i 1914 med Grete, og de får sitt første barn, Solveig, i 1915.

 

Hauken (til venstre) og Falken ved grunnstøting i Robben Island i 1910
(fra www. skipshistorie.net og www.skipet.no)

Fra stasjonen Elephant Bay i Angola drev også selskapet «Spermacet» (Chr Nielsen & Co) hvalfangst, i likhet med T.N. Nielsen-Alonso (se ovenfor).

Fra landstasjonen på Deceptionøya (foto av Binnie, 1913)

.

De unike havneforholdene på Deceptionøya gjorde øya til en hovedbase for hvalfangstflåten i Syd Shetland. Muligheten for isfri havn, og tilgangen på ferskvann året rundt gjorde øya velegnet som hvalfangstbase. Det første som måtte gjøres når man kom fram til stasjonen, var å fjerne de store snømengdene som ofte lå igjen etter vinteren. Landstasjonen besto av et anselig antall bygninger, og hele området måtte bokstavelig talt graves fram. Stasjonen måtte være selvforsynt og fullt operativ under hele fangstsesongen, og med flere dagers båtreise til nærmeste fastland, kunne man ikke forvente seg hjelp utover forsyninger av drivstoff og kull.

I og med at arbeidsforholdene var krevende, måtte man ha god helse for å få hyre. Og fordi arbeidsulykker og sykdom tok liv, fikk stasjonen sin egen kirkegård. Sykdommer og skader måtte dessuten behandles på stedet. Bare i spesielle tilfeller ble noen sendt hjemover for behandling. Fra 1909 samarbeidet flere av de norske hvalfangstselskapene om å ansette lege for fangstsesongen. De første årene med legekontor i kokeriet, noen år senere ble det bygget «et hospital» med plass til operasjonsrom og en sykestue på landstasjonen. Les mer here.

 .

«Lancing» på havnen i Larvik; mannskaper på vei ombord (foto fra Hvalfangerselskapet Globus 1925-1950, Ø. Næss).

Under 2. verdenskrig var Anders Olaf Nilsen tømrer ombord i «Lancing». Tømrerne var direkte underlagt 1. styrmann; arbeidet mye i lasterom, vedlikehold av ankerspill, klargjøring og skalking av luker etc. FLK «Lancing» var egentlig et flytende hvalkokeri eid av Hvalfangerselskapet Globus i Larvik. Skipet ble bygget i 1898 og innkjøpt i 1925 av Globus og bygget om til hvalkokeri for pelagisk fangst i Antarktis. Etter angrepet på Norge 9. april 1940 gikk «Lancing» via Curaçao til New Orleans for lossing. Senere ble hun benyttet som transportskip for andre fangstekspedisjoner i Antarktis som en del av Nortraships flåte.

Den 28. mars 1942 avgikk «Lancing» Curaçao for New York med brenselolje. Natten til 7. april 1942 var hun like utenfor Cape Hatteras da hun ble torpedert av den tyske ubåten U-552. Torpedoen traff maskinrommet, der en mann ble drept. Resten av mannskapet, 49 mann, gikk i livbåtene og holdt seg i nærheten av det synkende skipet. Kl. 05.00 gikk skipet ned, og samme morgen ble mannskapet plukket opp av passerende skip og brakt til Norfolk. (Fra Wikipedia)
.

.

.

I 1945 var Anders Olaf ombord i skipet Thorshammer fra New York og hjem til Norge. Thorshammer tok ombord en del sjøfolk («discharged seamen») som sannsynligvis ikke hadde kunnet reise hjem tidligere, på grunn av krigen.

Anders Olaf Nilsen døde 11. februar 1946. Han ble tildelt Krigsmedaljen med diplom post mortem i 1981. 

.

 

Krigsmedaljen er en norsk utmerkelse fra den andre verdenskrig. Den kunne deles ut til norske og utenlandske militære og sivile som på en fortjenstfull måte har deltatt aktivt i kamp for Norge under andre verdenskrig. Krigsmedaljen kunne også utdeles post mortem; for krigsseilere ble det innført et kriterium der 18 måneders fartstid i faresonen kvalifiserte til medaljen. Krigsmedaljen rangerer som nummer fire av de militære utmerkelsene for innsats under andre verdenskrig og som nummer ti i rekken av norske sivile og militære utmerkelser.

.

.

.

.

Vielsen mellom Anders Olaf Nilsen og Grethe Marie Hansdtr i 1914. Olaf er hvalskytter, er født i 1881 og er fra Vestrumrønningen i Hedrum. Faren hans er Selveier (?) Nils Martinsen Vestrumrønningen. Grethe Marie Hansdtr er tjenestepike på Nanseth, er fra Gavelstad i Lardal (Svarstad) og født i 1887. Hennes far er Gårdbruker (?) Hans Jørgen Petersen Gavelstad. 

 

En liten anetavle for Grethe Marie Hansdtr (gift Nilsen). Trykk for å se større bilde.
.

.
Solveigs farsside
Fra Folketellingen i 1910. Olaf var sannsynligvis i sydishavet på hvalfangst. Far til Olaf var Færgemand i Vestrumrønningen Færgested. Ifølge bygdebok for Hedrum var han også skomaker; i Folketellingen for 1900 er han kalt gårdbruker og hustømmermann. Han eide bruket fram til 1921 da sønnen Johan Martin Nilsen overtok. Han ble den siste faste beboer på Ilandrønningen. Slektninger arvet bruket og solgte det til Nils Martin Bøe, Sandefjord.

.

Nils Martinsen kjøpte Vestrumrønningen (Ilandrønningen) fra Treschow i 1885. Ilandrønningen lå nordøst på Vestrum.

.

  
fra www.ilandsronningen.no 

Vi ser her at Andreas Eriksson (far til Alma Sofie) kom til Norge i 1875 fra Krokstad ved Götebarg for å finne arbeid. Kona Brita Maria Jacobsdtr døde tidligere samme ord. 

.

Solveigs morsside

.

Grethe Marie døpt i 1887, adresse Gavelstad. Hun var datter av Gårdbruker Hans Jørgen Petersen Gavelstad og Hustru Emma Benjaminsdatter (fra Bohuslän i Sverige). 

Vi ser at Hans Jørgen Pedersen var gårdbruker, og tømmermann. Han var dessuten en ivrig jeger. I 1917 overlot han gården til sønnen Olaf Kristian Hansen.

Hans Jørgen Pedersen kjøper Gnr 53 Bnr 7 på Gavelstad i 1880 av Nils Jacob Olsen.

Gavelstad, med omriss av Gnr 53 Bnr 7, hvor Grethe Marie ble født.

En liten anetavle for Olaf Nilsen. Trykk for å se større bilde.

–

–
.
På Nanset

Solveigs far, Olaf Nilsen, kjøpte Welhavensvei 4 («Furuset») på Nanset i 1928. Solveig var da 13 år. Noen få år senere (1934) kjøpte Einars far, Johan Kornelius Fjeldskaar, Welhavensvei 14 (rød pil). 

 

Solveig og foreldrene i hagen i Welhavensvei 4. Trykk på bildet for å se stor størrelse.

Skjøter for Furuset (Welhavens vei 4). Olaf Nilsen kausjonerte for et lån av en familie i Stokke. Vedkommende misligholdt sine forpliktelser overfor banken, og Olaf Nilsen fikk stor gjeld. Dermed ble huset hans solgt på tvangsauksjon i 1936. Hedrums Sparebank kjøpte det for 10 000 kroner, og solgte det videre til Solveig Nilsen , som var eier av huset til hun i 1945 solgte det til sin bror Hartvik. Les mer om tvangsauksjonen here. 

Fra Matrikkelutkast 1950; Furuset var da overtatt av Georg, Solveig sin bror. 

Solveig med Kjell Arne (?) og moren Grethe Marie Nilsen. Trykk på bildet for å se stor størrelse.

  
Einar og Solveig med Kjell Arne og Olav (til Venstre); til høyre Grethe Marie Nilsen, Solveig med Johan (?) og svigermoren Amalie

Gratulasjonsbrev til onkel William (på hans 35 års dag 16/9-46?) fra Kjell Arne og Olav, skrevet av Solveig

Solveig i tog på Søndagsskolens dag på Nanset (med Johan). Trykk på bildet for å se stor størrelse.

Kort fra Solveig til Anna Andersen – poststemplet 29/7-70; Solveig var da på sykehus i Oslo.

Noen av etterkommerne (barnebarn og oldebarn) etter Solveig og Einar

Einar Fjeldskår was born in February 27. 1915, and grew up in Mandal. With the family he also lived a short period in Kristiansand before they moved to Larvik in 1933. In Larvik he established his own company in 1938. First he traded with fruit/chocolate, but from 1953 he changed to clothing/textiles. In 1962/63 he developed an office builing in Nansetgt. 25. He married Solveig Nilsen in May 27, 1944. They got 7 children. He died November 2, 1984.