{"id":8168,"date":"2021-04-20T07:00:25","date_gmt":"2021-04-20T07:00:25","guid":{"rendered":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/?page_id=8168"},"modified":"2023-01-24T17:11:54","modified_gmt":"2023-01-24T17:11:54","slug":"forfedres-laerere-pa-lindesnes","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/nb_no\/forfedres-laerere-pa-lindesnes\/","title":{"rendered":"Skolegang"},"content":{"rendered":"

Skolegang i Aalefj\u00e6r<\/span><\/strong><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

her kommer noen utklipp fra ei gammel bok om Tveit folkeskole [1] og fra Tveit Historielags \u00e5rsskrift 2020, med fokus p\u00e5 tiden da Amalie og hennes s\u00f8sken var elever ved \u00c5lefj\u00e6r skole.\u00a0<\/em><\/span><\/p>\n

\"\"\"\"<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"\"\"<\/p>\n

Knud J\u00f8rgensen var en ualmindelig godt begavet gut, der i skolen udviste stor flid og fremgang. I skolen blev han no. 1, og \ufb01k derfra megen ros. l denne tid kr\u00e6vedes der ikke s\u00e5 store fordringer til l\u00e6reren som nu, neida, de flinkeste «l\u00e6sergutter» tagen dertil. 0g han blev antaget \u2014 efter hans \u00f8nske, men som noe betryggende blev han undervist en 14 dagers tid af stedets kirkesanger. Med lidt underlige f\u00f8lelser – begynte han h\u00f8sten 1861 som 18-19 \u00e5ring sin skolegjerning i Eiesland 0g Vatnehamn skolekrets i Iveland. 0g da det sommeren 1877 blev opslaget post ledig p\u00e5 \u00c5lefj\u00e6r i Tveit sogn, ans\u00f8gte han om posten med det samme og fik den.<\/p>\n

I skolen kom der adskillig forandringer. Et nyt skolehus ble nemlig opf\u00f8ret i 1880 og tagen i brug fra 1881. Skolehuset ble Opf\u00f8rt ovenfor Vigen, Ved skolehusets opf\u00f8relse, blev der indrettet beboelsesv\u00e6relse for l\u00e6reren, og dithen flyttede han alts\u00e5 med familie den Januardag i 1881. Fra hasten 1894 \ufb01k han en vikar med en I\u00f8n af kr. 18 pr. uge. Han hedte Mads \u00d8sterhus fra Birkenes sogn. Han vikarierede i 2 \u00e5r til h\u00f8sten 1896, da J\u00f8rgensen ans\u00f8gte om pension.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\" Dette er et bilde fra 1918, og fra Voje skole, Drangedal.<\/p>\n

 <\/p>\n

Mads Qsterhus (1871-1918) bodde i \u00c5lefj\u00e6r skolehus fra 1894 til 1913. Han kom fra \u00d8sterhus i Birkenes. Han tok l\u00e6rereksamen i Kristiansand og\u00a0 begynte som l\u00e6rervikar for Knud J\u00f8rgensen i 1894, men ble fast ansatt i 1896.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Minneordene i F\u00e6drelandsvennen forteller om en meget avholdt 0g dedikert laerer. «L\u00e6rer \u00d8sterhus hadde en egen maade at vinde barnenes fortrolighed paa. Naar fritimen kom kunde man se ham ude paa legepladsen tumlende sig i leg med barnene; men naar legen var slut, og undervisningen igjen begynte, var han igjen l\u00e6rer, som barnene saa op <\/em>til og respekterte. Hans l\u00e6rervirksomhed har v\u00e6ret knyttet til Tveit i en lang aarr\u00e6kke idet han i ca. 9 aar har virket som l\u00e6rer i Aalefj\u00e6r kreds. Han var en mand i sin bedste alder, og med en aldrig svigtende interesse for skolens viktige sag»<\/em>.<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Skolegang i Lindesnes\u00a0<\/span><\/strong><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Karen Gurines farfar, Christen B\u00e6rentsen Gitlevaag, var bonde og skoleholder i Spangereid sogn fra 1794 til 1816. I tidsrommet 1786 til 1813 var Jens Saxe sogneprest i Undal. Han var ogs\u00e5 prost i Lister prosti fra 1790. Saxe tilh\u00f8rer ei ny tid, opplysningstida, og han gjorde en kjempeinnsats\u00a0 for skolen i prestegjeldet. Saxes store innsats i denne forbindelse var at han fikk sendt alle de sju skoleholderne p\u00e5 kurs. Ja, han fikk til og med lov til \u00e5 sende enda tre til p\u00e5 kurs slik at det i alt ble i alt ti «utdannede» l\u00e6rere i prestegjeldet. Saxe var ogs\u00e5 godt forn\u00f8yd med «seminaristene» sine, og tiltaket hadde enorm verdi for niv\u00e5et i skolen. Den eneste «Seminaristen» fra Spangereid\u00a0 var Christen B\u00e6rentsen Gitlev\u00e5g.<\/p>\n

Tallet p\u00e5 «skoles\u00f8kende» barn var sv\u00e6rt lavt i Spangereid p\u00e5 hans tid; bare 9 gutter og 10 jenter. Dette stod i sterk kontrast til de \u00f8vrige skolesogner hvor s\u00e5 godt som alle skolepliktige barn s\u00f8ker skolen. I en rapport kritiserer Presten Nils Nikkolai Cormontan skoleholder Christen B\u00e6rentsen bl.a. for «undfallenhet», dvs. han har ikke kommet over hele distriktet, og at nye krefter m\u00e5 til. Han peker ogs\u00e5 p\u00e5 at mange foreldre ikke vil motta skolen. Christen B\u00e6rentsen hadde da v\u00e6rt l\u00e6rer i 20 \u00e5r; at han n\u00e5 var g\u00e5tt tr\u00f8ytt er forst\u00e5elig.<\/p>\n

Distriktet var s\u00e5 vidstrakt og vanskelig, og s\u00e5 altfor stort for en skoleholder \u00e5 rekke over. Provst Saxe hadde forst\u00e5tt dette, og og pekt p\u00e5 at det trengtes en fastskole i sentrum og en omg\u00e5ende skoleholder. At Christen B\u00e6rentsen ogs\u00e5 hadde hatt problemer med \u00e5 f\u00e5 inn de surt tiltrengte skillingenefremg\u00e5r av en rapport fra provst Saxe datert 12. juni 1807.\u00a0 Her st\u00e5r det: «L\u00f8nn som de andre, men ofte vanskelig for mange uetterretteliges skyld». N\u00e5r det gjelder undervisningen, er det interessant \u00e5 legge merke til at av de 19 elevene Christen B\u00e6rentsen underviste i 1814-15, l\u00e6rte 6 \u00e5 skrive, 5 gutter og 1 jente.\u00a0 Rapporten inneholder ellers ingen kommentarer. Christen B\u00e6rentsen sluttet som skoleholder i Spangereid etter nytt\u00e5r 1816.<\/p>\n

Vi tar med litt om en skoleholders oppgaver slik det var fra 1743 [1]<\/span><\/em>:<\/p>\n

\"\" \"\"<\/a>\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Goksem skole<\/span><\/strong><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Goksem skole<\/p>\n

\"\"<\/a>Dette skolehuset ble bygget i 1891; b\u00e5de Johan Kornelius og Amalie (etter at hun flyttet til Fjeldsk\u00e5r) gikk p\u00e5 denne skolen. F\u00f8r dette, og etter at omgangsskolen ble avviklet, gikk v\u00e5re forfedre (fra Flateb\u00f8, Fjeldsk\u00e5r og J\u00f8rgenstad) ogs\u00e5 p\u00e5 Goksem skole (i et leid lokale som sannsynligvis l\u00e5 n\u00e6rmere sj\u00f8en enn skolehuset).<\/p>\n

9 februar 1861 var Spangereid skolekommisjon samlet i Valle presteg\u00e5rd. Skolene i Spangereid ble da inndelt i nye kretser. Den 7. krets (eller Goksem-kretsen) besto av elever fra H\u00f8iland, Flateb\u00f8, Goksem og Fjeldsk\u00e5r, litt senere ogs\u00e5 fra Haraldstad og J\u00f8rgenstad. De gikk alle p\u00e5 skole i Goksem. Det var til og begynne med Johan Johannesen som leide ut lokale til skolestue; det bestod av bord og benker, oppvarmet og rengjort (som han tok 10 spesiedaler for).<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

V\u00e5re n\u00e6rmeste forfedre var fra Flateb\u00f8, Fjeldsk\u00e5r, J\u00f8rgenstad og Ims\u00f8y. Oldefar Johan Enok ble f\u00f8dt p\u00e5 Flateb\u00f8 i 1854, og begynte p\u00e5 skole da omgangsskolen tok slutt. Han gikk p\u00e5 skole p\u00e5 Goksem (Gauksum). Han hadde til og begynne med Johan Johannesen som l\u00e6rer; etter hvert overtok Johannes Pedersen Solaas Holum, som var l\u00e6rer i Goksem fra 1865 til 1871. Deretter overtok Theodor Jacobsen Dragedal, som i 1877 ble gift med Elen Gurine S\u00f8rensdtr (s\u00f8ster av Tomine). Han d\u00f8de bare 28 \u00e5r gammel. Oldemor Tomine (som senere flyttet til \u00c5lefj\u00e6r) ble f\u00f8dt i 1860 p\u00e5 J\u00f8rgenstad (se kartet), og hadde ganske lang skolevei; kanskje hun gikk veien om Flateb\u00f8 til skolen. Hun hadde kanskje sin svoger Theodor som l\u00e6rer en periode, og\u00a0 f\u00f8r det Johannes Pedersen Sol\u00e5s. Senere overtok Elias Osestad som l\u00e6rer, og fra 1884 til 1924 var Johan Olsen Homme l\u00e6rer der. Johan Kornelius hadde nok disse siste som l\u00e6rere.<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Avgangsvitnem\u00e5l for Amalie og Johan Kornelius fra Goksem skole (trykk for \u00e5 se st\u00f8rre bilde)<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Oldemor Karen Gurine ble f\u00f8dt i 1855 p\u00e5 Ims\u00f8y, som h\u00f8rte til en annen skolekrets. Jens Olsen Bl\u00f8rstad var l\u00e6rer i den kretsen fra 1863 til 1912, alts\u00e5 da Karen Gurine var elev.<\/p>\n

\"\"\u00a0 \u00a0 \"\"\u00a0 \u00a0\"\"<\/p>\n

L\u00e6rerne Johannes Pedersen Sol\u00e5s, Elias Osestad og Jens Olsen Bl\u00f8rstad Stokke<\/p>\n

.<\/strong><\/span><\/p>\n

Hva var dette for slags l\u00e6rere?\u00a0 S\u00e5 avsides som Lindesnes var, s\u00e5 kunne de vel ikke velge l\u00e6rere fra \u00f8verste hylle?<\/strong><\/p>\n

Jeg tror de\u00a0var heldige. Jeg nevnte l\u00e6rer Johan Olsen Homme; han var godt utdannet og hadde g\u00e5tt p\u00e5 S\u00f8gne l\u00e6rerskole. Slike var det ikke mange av. Det er mye mer \u00e5 si om Johannes Pedersen Sol\u00e5s Holum, som var l\u00e6rer p\u00e5 Goksem fra 1865 til 1871. De som hadde han som l\u00e6rer, var nok ogs\u00e5 av den heldige sorten. Han ble etter hvert en betydningsfull person; og ble kalt \u00abkongen av Spangereid\u00bb. \u00c5rsaken var engasjementet hans, og innflytelsen han hadde i det meste som r\u00f8rte seg i Spangereid. Selv drev han etter hvert med landhandel, bakeri og dampskipsekspedisjon.\u00a0 Han var velst\u00e5ende etter datidens m\u00e5lestokk.<\/p>\n

Mens han var l\u00e6rer p\u00e5 Goksem, var han blant 32 \u00abopsiddere\u00bb (aktivister) som i 1865 dannet en komit\u00e9 som jobbet for \u00e5 f\u00e5 bygd Spangereidkanalen. Et annet medlem av samme komit\u00e9 var l\u00e6rer, kirkesanger og g\u00e5rdbruker Jens Olsen Bl\u00f8rstad (som Karen Gurine hadde som l\u00e6rer). I 1882 sendte komit\u00e9en ut innbydelse til samtlige bystyrer og herredsstyrer i Lister og Mandal Amt om \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 realisere Spangereidkanalen. Det skulle imidlertid\u00a0g\u00e5 125 \u00e5r f\u00f8r prosjektet ble realisert.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Hva var Spangereidkanalen?\u00a0Poenget var \u00e5 gj\u00f8re det mulig for sj\u00f8farende \u00e5 komme fra \u00f8st og vest uten \u00e5 m\u00e5tte runde den v\u00e6rharde\u00a0Lindesneshalv\u00f8ya. Ved arkeologiske utgravinger i 2001 fant man spor etter det man mener har v\u00e6rt en kanal (eller begynnelsen p\u00e5 en\u00a0kanal) fra tidlig\u00a0middelalder\u00a0eller sen\u00a0jernalder\u00a0(700-tallet). Kanalen m\u00e5 ha v\u00e6rt et av de st\u00f8rste byggeprosjekter som kjennes i\u00a0Norge\u00a0fra denne perioden. Uansett vet man at b\u00e5ter ble dratt over eidet i middelalderen. Planene om \u00e5 grave ut en kanal har blitt tatt opp en rekke ganger, bl.a. p\u00e5 1600-tallet og under\u00a0Napoleonskrigene\u00a0p\u00e5 begynnelsen av 1800-tallet. De siste planene for byggingen stammer fra Spangereid-aksjonistene p\u00e5 slutten av 1800-tallet, der alts\u00e5 v\u00e5re forfedres l\u00e6rere var sv\u00e6rt aktive.<\/p>\n

Spangereidkanalen ble offisielt \u00e5pnet av\u00a0dronning Sonja\u00a05. juli 2007. Kanalen er 930 m lang og forbinder\u00a0Lenefjorden<\/em>\u00a0i nord med\u00a0Njervesfjorden<\/em>\u00a0i s\u00f8r. Kanalen er f\u00f8rst og fremst beregnet p\u00e5 sm\u00e5b\u00e5ter; seilingsh\u00f8yden er 4,5 m, dybden er 2 m og bredden mellom 12 og 20 m.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Kilder:
\n<\/span><\/strong>[1] Tveit folkeskole (1924) av Olav S. Hagane<\/em><\/span>
\n[2] <\/em>Skolen i Lindesnes gjennom 250 \u00e5r. Glimt fra Lindesnes (1989)<\/span>
\nSpangereidkanalen – kongelige planer og lokalt p\u00e5gangsmot, av Helge Alvin Rosfjord (2008)<\/span><\/p>\n

\"image_print\"print<\/span><\/a><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Skolegang i Aalefj\u00e6r . her kommer noen utklipp fra ei gammel bok om Tveit folkeskole [1] og fra Tveit Historielags \u00e5rsskrift 2020, med fokus p\u00e5 tiden da Amalie og hennes s\u00f8sken var elever ved \u00c5lefj\u00e6r skole.\u00a0                 Knud J\u00f8rgensen var en ualmindelig godt begavet gut, der i skolen […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":8,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"no_sidebar.php","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-8168","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8168","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8168"}],"version-history":[{"count":46,"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8168\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9255,"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/8168\/revisions\/9255"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8168"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}