{"id":166,"date":"2015-05-09T19:14:06","date_gmt":"2015-05-09T19:14:06","guid":{"rendered":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/?page_id=166"},"modified":"2023-02-16T13:46:09","modified_gmt":"2023-02-16T13:46:09","slug":"besteforeldre","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/nb_no\/besteforeldre\/","title":{"rendered":"Kornelius\/Amalie"},"content":{"rendered":"

.<\/span>< g\u00e5 til Amalies aner<\/span><\/span><\/a>\u00a0 \u00a0 \u00a0<\/span><\/span>
\n<\/span><\/span>.<\/span>< g\u00e5 til\u00a0 Kornelius’ aner<\/span><\/span><\/a><\/span><\/span>\u00a0<\/span> \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0<\/span><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/h2>\n

Johan Kornelius Fjeldskaar<\/span><\/h2>\n

02.08.1884 – 29.02.1948<\/strong><\/span><\/p>\n

\u00a0 \"\" \u00a0<\/a>\"\"<\/a> \u00a0<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

«Tiden best\u00e5r av sm\u00e5stunder, s\u00e5 vi har ikke tid til \u00e5 kritisere hverandre<\/em>«<\/p>\n

(emiss\u00e6r Johan Kornelius Fjeldskaar; sitert av Paulus Barth Nielsen)<\/p>\n

 <\/p>\n

\"daapsattest_1\"<\/a> \"fjeldskaarr_copy\"<\/a><\/p>\n

D\u00e5ps- og konfirmasjonsattest for Kornelius; g\u00e5rden Fjeldsk\u00e5r anno juni 2006. G\u00e5rden var eid av Johan Enok (Johan Kornelius sin far), og ble overtatt av Johan Kornelius sin halvbror Gerhard. Her<\/strong><\/a> er et utdrag fra arveoppgj\u00f8ret etter Gerhard.<\/p>\n

Johan Kornelius var s\u00f8nn av Karen Gurine og Johan Enok<\/strong><\/span><\/a>, og ble f\u00f8dt 2\/8-1884 p\u00e5 Flateb\u00f8 i Spangereid. Det fortelles at han ble kalt «han med h\u00e5ret»; han var m\u00f8rk i h\u00e5ret og hadde fine kr\u00f8ller. Det ser vi av enkelte bilder nedenfor.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Fra Family Search (bilde fra Fjeldskaar.com)<\/em><\/p>\n

I l\u00f8pet av Johan Kornelius’ liv, var det flere verdensomspennende kriser, bl.a. to verdenskriger, en influensa-pandemi og en \u00f8konomisk depresjon. Disse globale vanskelige periodene har selvsagt ogs\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5virket Johan Kornelius’ liv – i ulik grad. Influensapandemien kalles ogs\u00e5 spanskesyken. Den hadde sv\u00e6rt h\u00f8y d\u00f8delighet og smittet anslagsvis 500 millioner mennesker \u2013 rundt en fjerdedel av verdens befolkning.<\/sup> Antallet d\u00f8de er ansl\u00e5tt til mellom 17 og 50 millioner, og kanskje s\u00e5 h\u00f8yt som 100 millioner, noe som gj\u00f8r den til en av de verste pandemier i historien.\u00a0<\/sup><\/sup><\/sup>Det antas at det i Norge omkom 13 000\u201315 000 mennesker, de fleste av lungebetennelse eller lungekomplikasjoner.<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Goksem (Gauksum) er fra gammelt av en g\u00e5rd som ligger p\u00e5 Lindesneshalv\u00f8ya i Lindesnes kommune i Vest-Agder, mellom Ramsland og Fjeldsk\u00e5r. Det var inntil1964 barneskole p\u00e5 Goksem for innbyggere p\u00e5 Lindesneshalv\u00f8ya, men skolen ble nedlagt og skolegangen for disse ble lagt til Spangereid. Skolehuset p\u00e5 bildet ble bygget i 1891. B\u00e5de Johan Kornelius og Amalie gikk p\u00e5 denne skolen (se skoleprotokoll lenger ned).<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Johan Kornelius (trykk for \u00e5 se st\u00f8rre bilde)<\/em><\/p>\n

Johan Kornelius var f\u00f8dt p\u00e5 Flateb\u00f8, men flyttet med familien til Fjeldsk\u00e5r ca 1890. Da de flyttet til Fjeldskaar, var Johan Kornelius 6 \u00e5r. To \u00e5r etter flyttingen, alts\u00e5 da Kornelius var 8, giftet Johan Enok seg med Teodine Emilie T\u00f8rresdatter (fra J\u00f8rgenstad). Det er ikke usannsynlig at hun (f\u00f8r de giftet seg) hadde v\u00e6rt tjenestejente hos Johan Enok da han ble enkemann med to sm\u00e5 barn. Da de giftet seg, ble familieforholdene litt innfl\u00f8kte fordi Teodine var s\u00f8skenbarn til Tomine (mor til Amalie).<\/p>\n

Johan Enok og Teodine fikk fire barn, som alts\u00e5 var Kornelius sine halvs\u00f8sken. Det m\u00e5 ha v\u00e6rt folksomt i det lille huset p\u00e5 Fjeldskaar – Johan Enok med Johan Kornelius og Sofie fra f\u00f8rste ekteskap og kone nr 2 Teodine med barna Edvarda, Sigurd, Gerhard og Marie.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Trykk for \u00e5 se st\u00f8rre bilde<\/p>\n

Johan Kornelius ble konfirmert i 1898. Han er ikke registrert p\u00e5 Fjeldskaar under folketellingen i 1900, s\u00e5 da hadde han nok flyttet hjemmefra. Men hvor ble han av?\u00a0 Den eneste som er \u00e5 finne i Folketellingen p\u00e5 S\u00f8rlandet i 1900 som heter Johan Kornelius (eller bare Kornelius, eller bare Enoksen, evt Fjeldskaar), og kan tenkes \u00e5 v\u00e6re Johan Kornelius Villumsen Fjeldskaar, er bosatt i Farsund og registrert under navnet Johan Kornelius Wilhelmsen, f\u00f8dt i S\u00f8ndre Undal i 1884. Det stemmer iallfall «v\u00e5r» Johan Kornelius var f\u00f8dt i S\u00f8ndre Undal i 1884. Det kan tenkes at navnet er skrevet feil, og at det skulle v\u00e6re Villumsen, som jo var faren sitt etternavn. Hvis dette er farfar Johan Kornelius, s\u00e5 var han alts\u00e5 «snedkerl\u00e6rling» i Farsund \u00e5r 1900.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Kornelius sin s\u00f8ster, Sofie, brukte etternavnet Villumsen da hun giftet seg, noe som styrker antagelsen om at\u00a0 «snedkerl\u00e6rning» Johan Kornelius Wilhelmsen <\/span>i folketellingen i Farsund var skrivefeil for Johan Kornelius Villumsen fra Fjeldskaar.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Hva var det som kjennetegnet Farsund i Kornelius sin ungdom? Farsund har v\u00e6rt en betydelig sj\u00f8fartsby. Allerede i 1795 fikk byen status som ladested, og byen ble bygd p\u00e5 eksport av hummer og trelast. I 1837 var 115 fart\u00f8yer med 470 manns besetning hjemmeh\u00f8rende i byen. I 1914 hadde lille Farsund med knappe 1500 innbyggere femteplassen blant Norges seilskips-byer. Tidlig p\u00e5 1900-tallet var det flere rederier som s\u00e5 dagens lys i Farsund.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Det var alts\u00e5 dit Kornelius\u00a0 reiste; det var ikke lange turen med b\u00e5t fra Lindesnes (se kartet). Men hva slags snekkerl\u00e6rling var han egentlig? P\u00e5 forskjellige dokumenter er han kalt b\u00e5de bygn. arb., t\u00f8mmermann og hust\u00f8mmermann.\u00a0 P\u00e5 emigrasjonspapirene i 1925 kaller han seg derimot «Joiner» (m\u00f8belsnekker). Jobbet han med m\u00f8belsnekkeri i USA? Og var det m\u00f8belsnekkeri han drev med i Farsund? Var han snekkerl\u00e6rling i forbindelse med skipsbygging i byen, tro? Innredning av skip, kanskje? Dette er ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l, forel\u00f8pig. Det vi derimot (tror vi) vet, er at han var i Farsund i 3. desember 1900, da folketellingen foregikk. Vi vet ikke n\u00e5r tid han kom til byen, og heller ikke hvor lenge han ble v\u00e6rende. Kanskje var han der bare kort tid. Eller kanskje han kom til byen rett etter konfirmasjonen i 1898 og ble der helt til han reiste til USA i 1905. Han er ikke \u00e5 finne i ligningsprotokollene mellom 1900 og 1905 (Arkivrefranse: Farsund by, likningsnemnda, F 0001 \u2013 utskrift av likningsprotokoller 1900-1923). Men det var bare de over en viss minsteinntekt som ble registrert i disse protokollene.<\/div>\n
<\/div>\n

<\/p>\n

<\/div>\n
Et halvt \u00e5r etter folketellingen, i august 1901, ble Farsund rammet av en katastrofal bybrann. 140 hus, to tredjedeler av byens bebyggelse, brant ned til grunnen. Det var s\u00e5 ille at bladet \u00abFarmand\u00bb forlangte at \u201dFarsund skal aldeles legges \u00f8de og ikke gjenoppbygges\u201d. Vi vet jo n\u00e5 at oppfordringen ikke ble fulgt. Under gjenoppbyggingen, som p\u00e5gikk fram til 1904, ble byen bygget opp igjen med en arkitektur som da var popul\u00e6r. Det m\u00e5 ha v\u00e6rt ganske kummerlige forhold for byens innbyggere, etter at to tredjedeler av husene var borte; hvordan skaffet de husv\u00e6re til alle? Det var selvsagt behov for alt som kunne krype og g\u00e5 av h\u00e5ndverkere. Hvis Kornelius fremdeles var i byen under gjenoppbyggingen, hadde han sikkert mer enn nok \u00e5 gj\u00f8re som snekker, enten han var m\u00f8belsnekker eller t\u00f8mmermann. Hvis han var med p\u00e5 gjenoppbyggingen helt fram til 1904, hadde han sannsynligvis veldig lav inntekt og ville derfor ikke v\u00e6re registrert i ligningsprotokollene.<\/div>\n
<\/div>\n

<\/p>\n

<\/div>\n
\"\"<\/a><\/div>\n
Farsund etter bybrannen i 1901. Konsul Peter Sundts hus i Kirkegaten 1 er uskadet. Fotografert 1901 av Rolf Sundt sr. (Fra Norsk Folkemuseum; NF.34897-046).<\/em><\/div>\n
.<\/span><\/div>\n
<\/div>\n

<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Passasjerliste for Kornelius sin USA-reise i 1925 som viser at han f\u00f8rste gang reiste til USA i 1905.<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Kornelius og Amalie giftet seg i New York 10. juli 1906<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Kornelius og Amalie reiste f\u00f8rste gang til USA i hhv. 1905 og 30. januar 1906. Et halvt \u00e5r senere giftet de seg i New York. Hun var med Kornelius p\u00e5 enkelte av hans reiser. P\u00e5 en av reisene, ble Ruth<\/b><\/a><\/span> f\u00f8dt (1907); p\u00e5 en annen\u00a0reise\u00a0(1911) ble William<\/b><\/a><\/span>\u00a0f\u00f8dt. B\u00e5de Ruth og William var senere med han til USA. William var i USA i 5 \u00e5r fra han var 15 \u00e5r, da var ikke Amalie med. Ruth ble v\u00e6rende i USA. De fikk ytterligere to gutter, Einar<\/b><\/a> <\/span>og Arnfinn<\/b><\/a><\/span>.<\/p>\n

Johan Kornelius praktiserte ogs\u00e5 som snekker hjemme i Norge, men sannsynligvis ikke s\u00e6rlig inntektsbringende. Han var mye med p\u00e5 dugnadsarbeid, og det er ikke f\u00e5 talerstoler rundt omkring i landet som han bygget. Det var ikke sjelden at han, p\u00e5 sine preketurer, «betalte» for gjestfrihet (kost og losji) med \u00e5 hjelpe med snekring, og lage sm\u00e5 m\u00f8bler.<\/p>\n

 <\/p>\n

Hvor var haugianerne?<\/strong><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Historikeren Karsten Aln\u00e6s har sagt at det er to personer som i stor grad har forandret Norge – Olav den Hellige og Hans Nielsen Hauge. Mange er sikkert uenig i det, men det viser at Hans Nielsen Hauge var en betydelig person for utviklingen til dagens Norge. De fleste forbinder Hans Nielsen Hauge med \u00e5ndelig vekkelse. Og det er ikke feil; han ble opphavsmann til den mest omfattende religi\u00f8se fornyelse noensinne.\u00a0<\/span><\/em><\/p>\n

Men Hans Nielsen Hauge var ikke bare lekpredikant, han bygde et gr\u00fcndernettverk som sto for etableringen av en lang rekke virksomheter. Totalt var Hauge involvert i n\u00e6rmere 150 nyetableringer tidlig p\u00e5 1800-tallet. I tillegg kommer alle de nye bedriftene han inspirerte andre til \u00e5 starte.<\/p>\n

Analyser gjort av historikerne Fritz Hodne og Ola Grytten ved Norges Handelsh\u00f8yskole indikerer at Hauge og haugianerne skapte et sted mellom 7000 og 8000 arbeidsplasser i Norge i perioden fra 1801 til 1828. Totalbefolkningen var da p\u00e5 bare ca. 900.000 mennesker. Disse virksomhetene var over gjennomsnittet l\u00f8nnsomme sammenlignet med datidens konkurrenter.<\/p>\n

Hva var hemmeligheten bak en slik suksess? Det grunnleggende prinsippet bak haugianernes kall var husholdertanken: Alle finansielle og menneskelige ressurser er gitt av Gud og skal forvaltes til det beste for medmennesker og samfunn, og til Guds \u00e6re.<\/p>\n

Det er bemerkelsesverdig at det ikke finnes spor av at Hans Nielsen Hauge har stanset mellom Kristiansand og Lista og holdt oppbyggelsesm\u00f8ter. Det er imidlertid sannsynlig at han har reist gjennom bygdene i Mandalen og Audnedalen; han tok nok veien via J\u00e6ren p\u00e5 sin f\u00f8rste reise til Bergen i 1798. Han var tilbake til Kristiansand i 1804.<\/p>\n

Haugianismen slo sterke r\u00f8tter i og rundt Stavanger, men en sitter med inntrykk av at Vest-Agder var s\u00e5 godt som uber\u00f8rt av vekkelsen ved Hauge. I de n\u00e6rmeste \u00e5rene var det sparsomt med haugianske lekpredikanter. Bygdene i Vest-Norge var blant de som kom minst i ber\u00f8ring av haugianismen. Haugianske venner virket imidlertid rundt Mandal i 1840-\u00e5rene.\u00a0 Flokkene var ikke store, men troende fantes i all bygder. Slik kan man g\u00e5 fra bygd til bygd og dal til dal og finne kvinner og menn som forkynte Ordet. Men hvorvidt Lindesnes ble ber\u00f8rt av haugianismen, er ikke kjent.<\/p>\n

 <\/p>\n

Johan Kornelius som emiss\u00e6r<\/strong><\/span><\/p>\n

\"\" Emiss\u00e6r<\/strong> (av latin emittere via fransk \u00e9missaire – betyr utsending) er en yrkestittel som i Norge brukes om lekmanns-predikanter innenfor misjonsorganisasjonene i Den norske kirke. Som regel hadde en emiss\u00e6r ingen annen teologisk utdannelse enn hel- eller halv\u00e5rskurs p\u00e5 bibelskole. <\/em><\/span>Nesten uten unntak ble emiss\u00e6rene rekruttert fra folket, det vil si fra et sosialt sjikt av g\u00e5rdbrukere, fisker, b\u00f8nder, jordarbeidere og h\u00e5ndverkere. Fra ca. 1860-1960 var det vanlig at en emiss\u00e6r arbeidet som predikant i vinterhalv\u00e5ret, og utf\u00f8rte sitt andre arbeid om sommeren. Emiss\u00e6ren reiste fra sted til sted og holdt m\u00f8teuker, som oftest p\u00e5 bedehus p\u00e5 sm\u00e5 steder. Om det var god respons p\u00e5 m\u00f8tene, kunne han bli st\u00e5ende p\u00e5 samme sted i mange uker. I samtale med enkeltpersoner \u00f8vet emiss\u00e6ren sjelesorg og p\u00e5 m\u00f8tene forkynte han Guds Ord. <\/em><\/span>Emiss\u00e6rer som reiste for indremisjonsorganisasjoner var i sitt arbeid opptatt av forkynnelse av Guds Ord og av \u00e5 styrke bedehusforsamlingene. Om de reiste for ytremisjonsorganisasjoner var de i tillegg opptatt av \u00e5 samle inn midler til \u00e5 drive ytremisjonsarbeidet.<\/em><\/span><\/p>\n

Den Norske Kinamisjon\u00a0var den f\u00f8rste norske misjonsorganisasjonen som startet arbeid i Kina (i 1889). I 1891 ble Det Norske Lutherske Kinamissionsforbund, som idag heter Norsk Luthersk Misjonssamband (www.nlm.no<\/span><\/a>), stiftet. Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) er Norges og Nordens st\u00f8rste misjonsselskap. NLM har rundt 50 000 medlemmer som er organisert i 2400 forsamlinger og foreninger fordelt p\u00e5 sju regioner (2017). Det var en gruppe yngre kvinner fra Bergen som tok initiativet, og som brant for \u00e5 starte misjonsarbeid i Kina. De var blitt inspirert til \u00e5 n\u00e5 kinesere med det kristne budskapet gjennom den engelske misjonsorganisasjonen China Inland Mission (i dag OMF International), og misjon\u00e6ren.<\/p>\n

James Hudson Taylor<\/strong><\/span>.<\/a><\/p>\n

Johan Kornelius ble emiss\u00e6r. Jeg har fundert litt p\u00e5 hva som var grunnen. Var det noe spesielt som gjorde at han valgte det? Yrkesvalg kan v\u00e6re preget av tilfeldighet, med mindre en «arver» et firma, g\u00e5rd el.l. Det som kommer nedenfor, blir litt spekulativt og kanskje bare interessant for en ytterst liten minoritet. Hvis Johan Kornelius var opptatt av god inntekt, og en l\u00f8nn som kunne livn\u00e6re familien, var det vel ikke emiss\u00e6r som stod \u00f8verst p\u00e5 lista.\u00a0 Var det en spesiell opplevelse som f\u00f8rte han inn p\u00e5 emiss\u00e6r-sporet? eller var det personer som inspirerte han? eller begge deler?<\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
\u00a0 \u00a0 \u00a0Det f\u00e5r vi aldri svar p\u00e5. Men det var en liten sak som gjorde meg litt interessert \u00e5 fundere, likevel. Det var stedet «Farsund». En av de mest kjente predikanter i Norden p\u00e5 denne tida, var Albert Lunde<\/strong><\/span>.<\/a> Han var 7 \u00e5r eldre enn Kornelius, og fra Farsund. «Hjemmet hans var preget av legmannskristendom», if\u00f8lge Store norske leksikon. Var det dette hjemmet Kornelius m\u00f8tte da han var i Farsund. og kanskje fikk de god kontakt i en tid da mesteparten av Farsund stod i brann, og folk jobbet for \u00e5 bygge opp igjen byen. If\u00f8lge Store norske Leksikon virket Albert Lunde som «fri reisepredikant fra 1901», alts\u00e5 fra den tid da Kornelius bodde i Farsund. If\u00f8lge Store norske leksikon var Albert Lunde mye i Amerika; det er slett ikke umulig at de ogs\u00e5 treftes der.<\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
\u00a0 \u00a0 \u00a0Albert Lunde var ikke som andre legpredikanter, stod det \u00e5 lese i avisene fra den tiden. Han var ikke selvgod, brukte ikke store fakter, men med en hjertegripende varme og overbevisning fremf\u00f8rte han stillferdig sin invitasjon: \u201cKom og v\u00e6r med!\u201d. <\/i>Dette minner litt om det som blir sagt om Kornelius; «han var en mann som gikk stille i d\u00f8rene». Det f\u00e5r oss til \u00e5 fundere p\u00e5 om det var Albert Lunde som inspirerte Johan Kornelius til \u00e5 bli emiss\u00e6r.<\/div>\n

\"\"<\/p>\n

\u00a0 \u00a0 \u00a0Johan Kornelius ble emiss\u00e6r og snekker. I NLM<\/a><\/b> ble han tilsatt i Skiens krets i 1922, og reiste for det meste i kretsen, som omfattet Telemark, s\u00f8ndre Vestfold og deler av Aust-Agder, helt til Arendal. Han hadde, da han d\u00f8de i 1948, en\u00a0l\u00f8nning p\u00e5 200 kr i m\u00e5neden + 15% dyrtidstillegg. Det var s\u00e5pass lite\u00a0at han hadde problemer med \u00e5 livn\u00e6re seg og familien. Han reiste derfor til USA med ujevne mellomrom, og tok seg der jobb som bygningsarbeider. Fra kretsstyrets protokoll framg\u00e5r det at han reiste som emiss\u00e6r i 1922\/23, men hadde et opphold til 1927, da han igjen reiste som emiss\u00e6r i 2 m\u00e5neder. Det ble deretter nok et opphold i reisevirksomheten, f\u00f8r han i 1932 talte p\u00e5 87 m\u00f8ter.<\/p>\n

Etter hva jeg har f\u00e5tt fortalt var Johan Kornelius en mann som gikk stille i d\u00f8rene. Han var snill og omtenksom. Som predikant var han ikke kjent for dypt-pl\u00f8yende teologiske utlegninger, men var en typisk evangelist,\u00a0og la vekt p\u00e5 det personlige vitnesbyrd. «Jeg reiste, p\u00e5 sett og vis, i Fjeldskaar sine fotspor. Fjeldskaar var en fin og lun forkynner – en typisk gammeldags emiss\u00e6r, som la vekt p\u00e5 det personlige vitnesbyrd» (Harald Hodne, ansatt i Skien krets av NLM fra 1934)<\/p>\n

I boka «Kristenliv i Telemark» (av Karsten \u00d8dna; Lunde Forlag 1955) kan vi lese f\u00f8lgende:<\/p>\n

«Johan K. Fjellskaar fra Nanset begynte i 1920 som emiss\u00e6r i Skiens krets. I over 25 \u00e5r fartet han mellom misjonsfolket p\u00e5 sin stillferdige m\u00e5te.»<\/em><\/p>\n

B\u00e5de Einar og Arnfinn ble d\u00f8pt i Tveit Frikirke. Det er derfor ikke usannsynlig at dette var menigheten de tilh\u00f8rte (iallfall inntil de flyttet til Mandal). Tveit Frikirke\u00a0er en lokalmenighet av Den Evangelisk Lutherske Frikirke lokalisert ved R41 i Tveit i Kristiansand kommune.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Tveit Frikirke.\u00a0<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

\"Ytresandgate1B\"\u00a0\u00a0\"mandal\"
\nYtre Sandgate 1 i Mandal anno 2012. Her bodde familien Fjeldskaar fra 1920 til sommeren 1928, da de flyttet til Kristiansand. Til h\u00f8yre kart over Mandal; Ytre Sandgt. 1 (r\u00f8dt punkt).<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Ytre Sandgate i 1905 (bilde fra «Mandal f\u00f8r og n\u00e5» 1992, av Einar Spetland)<\/em><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

N\u00e5r det gjelder familien Fjeldskaars bosteder, er det ikke lett \u00e5 finne ut av etter 100 \u00e5r. Men Amalie skrev p\u00e5 emigrasjonspapirene b\u00e5de i 1906 (f\u00f8r hun var gift), og i 1910 at hun\/de bodde i \u00c5lefj\u00e6r (se lenger ned). Hvis hun ikke har blandet f\u00f8dested og bosted, s\u00e5 bodde familien p\u00e5 \u00c5lefj\u00e6r de f\u00f8rste \u00e5rene de var gift (kanskje hos Tomine). Men problemet er at det p\u00e5 Kornelius sine emigrasjonspapirer for oktober 1909 (da han var p\u00e5 vei tilbake til USA) st\u00e5r at han var «snedker» med bosted «Mandal». Kan begge ha rett? Det kan for s\u00e5 vidt tenkes at de ikke hadde noe fast bop\u00e6l i Norge rett etter hjemkomsten fra USA, og at Amalie i perioder bodde litt p\u00e5 \u00c5lefj\u00e6r mens Kornelius var i USA. Men if\u00f8lge Kornelius sine papirer bodde familien i Mandal\u00a0 – iallfall fra 1909. Kornelius og Amalie giftet seg alts\u00e5 i USA i 1906, og \u00e5ret etter ble Ruth f\u00f8dt i USA. Som nevnt annetsteds reiste de (f\u00f8rste gang som familie) til Norge i 1909, og Kornelius returnerte til Amerika samme \u00e5r, som vi ser her:<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Kornelius hadde skj\u00f8te p\u00e5 Ytre Sandgate 1b fra august 1920 til desember 1932 (se nedenfor). I Mandal kommunes arkiver for \u00e5rene 1922-1926 finner vi opplysninger om Kornelius Fjeldskaar. Av yrke var han «snedker». Som vi ser av ligningsprotokollen tjente han 3500 kr i 1922, og betalte 1650 kr i skatt. Familien bodde imidlertid ikke i Ytre Sandgate 1b i Mandal helt fram til 1932, da Arnfinn begynte p\u00e5 Oddernes skole i Kristiansand h\u00f8sten 1928. Boligen i Ytre Sandgate ble kanskje leid ut fra Kornelius (og William) reiste til USA i 1927, til de kom tilbake til Norge i 1932. Kornelius var ikke i USA sammenhengende i den perioden; han er \u00e5 finne i skattelistene for Oddernes (ref. Skatteprotokoll for Oddernes 1930-1931). Huset ble solgt i desember 1932, og familien flyttet til Larvik.<\/p>\n

\"Tinglysing_ytreSandgt1b\"<\/a>
\nOversikt over skj\u00f8ter for Ytre Sandgt 1, Mandal. Johan Kornelius hadde skj\u00f8te p\u00e5 huset fram til april 1932.<\/em><\/p>\n

\"ytreSandgt_1\"<\/p>\n

Fra ligningsprotokollen 1922<\/em><\/p>\n

\"22febr1922b\"
\nUtdrag fra protokollen for Skiens krets av Norsk Luthersk Misjonssamband for 22. februar 1922.<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a>
\nKornelius, s\u00f8nnen William og svoger Alfred i USA (sannsynligvis 1927\/28).<\/em><\/p>\n

Allerede i 1924, f\u00f8r Nanset Bedehus ble bygd, var det m\u00f8ter p\u00e5 Nanset, b\u00e5de privat og p\u00e5 «Nybrott» – hvor det var tegn til vekkelse (se utskrift av protokollen). Bedehuset ble bygget 1929. Kornelius var mange turer til USA; han kom dit f\u00f8rste gang i 1906, og ble til 1909. Han returnerte til USA allerede samme \u00e5r, og reiste tilbake flere ganger senere, bl.a. 1924\/25, 1927 (sammen med William) og i 1930. Protokollen for Misjonsforeningen p\u00e5 Nanset Bedehus forteller at han deltok som taler p\u00e5 atskillige m\u00f8ter og fester. Det nevnes at han den 6. oktober 1937 deltok p\u00e5 «festlig samv\u00e6r organisert som en avskjedsfest for hvalfangerne som skulle reise».<\/p>\n

\"1924_4\"<\/p>\n

\"nansetM__teb\"<\/p>\n

«Nanset-m\u00f8tene» ble et begrep. Disse samlet mye folk, og Johan Kornelius deltok ofte p\u00e5 dem.<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Nanset bedehus (innviet 1929) utend\u00f8rs, og bilde fra storsalen<\/p>\n

\u00a0\"\"<\/p>\n

Formenn p\u00e5 Nanset Bedehus<\/p>\n

 <\/p>\n

.<\/p>\n

\"\"<\/a> \"\"<\/a>
\nOversikt over skj\u00f8ter for Pr\u00e6stegaardsl\u00f8kkene (L\u00f8vh\u00f8i) i Oddernes, Kristiansand<\/em><\/p>\n

Etter \u00e5 ha flyttet fra Mandal, kj\u00f8pte Johan Kornelius hus i Oddernes i Kristiansand 5\/10-1928; Gnr 39 Bnr 21, som n\u00e5 har adressen Strandveien 9. Johan Kornelius reiste sammen med s\u00f8nnen William til Amerika i 1927, men var tydeligvis hjemme fra Amerika igjen da de overtok huset i Oddernes. Familien bodde i Oddernes fram til huset ble solgt sommeren 1933 til Aabert Andersen som var s\u00f8skenbarn av Johan Kornelius og n\u00e6r venn av familien.<\/p>\n

\"\"<\/a>\u00a0 \u00a0 \u00a0\"Amalie__Einar_og__Arnfinnb\"
\nStrandveien 9 tidlig 1930 (til venstre), og Amalie, Einar og Arnfinn avbildet i den lille g\u00e5rdsplassen.<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Mange Sandensfolk hadde sm\u00e5 parseller hvor de dyrket gr\u00f8nnsaker Ytre Sandgate i 1905 (bilde fra «Mandal f\u00f8r og n\u00e5» 1992, av Einar Spetland)<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Det er mange \u00e5r siden h\u00f8ns gikk l\u00f8se i gatene Ytre Sandgate i 1905 (bilde fra «Mandal f\u00f8r og n\u00e5» 1992, av Einar Spetland).<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

.<\/p>\n

\"\"\u00a0 \u00a0\"\"
\nStrandveien 9 ligger i Oddernes; til h\u00f8yre slik Strandveien 9 ser ut idag. Tomten (p\u00e5 492\u00a0<\/em>m2<\/sup>) er smal, men g\u00e5r helt ned til elven og egen brygge i elven Otra.<\/em><\/p>\n

.<\/p>\n

Til Nanset<\/strong><\/p>\n

Matrikkelg\u00e5rden Nanset utgj\u00f8r i v\u00e5re dager en tettbebyggelse som strekker seg fra tidligere bygrense mot Larvik i \u00f8st, syd og vest til M\u00e5nejordet, Hovland og Frostvedt i nord.<\/p>\n

Navnet Nanset var i gammelnorsk Nannasetr, etter det gamle navnet p\u00e5 Farriselven, nemlig Nannar \u00e5en, av elvenavnet Nonn. Nonn forklares som «raskt str\u00f8mmende» og finnes som elvenavn i Snorres Edda. Uttales som na\u00b4nnsett.<\/p>\n

G\u00e5rdsnavn sammensatt med -setr=bosted, sted hvor man sitter, regnes for \u00e5 v\u00e6re fra vikingetid og \u00e5rhundrene f\u00f8r. Vi kan derfor anta at Nanset var g\u00e5rd p\u00e5 600-800 tallet. Navnets tilknytning til Nannar\u00e5en tyder p\u00e5 at g\u00e5rden gikk helt fram til elven dengang. [1]<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\u00a0 \u00a0\u00a0
\nUtsyn over Nanset i maleri av Bernt Lund, 1881. Gamle Kongevei i forgrunnen, all\u00e9en inn til \u00d8vre Nanset midt p\u00e5 bildet og i bakgrunnen til h\u00f8yre konsul Christensens nedre Nanset under bygging. Kirket\u00e5rnet p\u00e5 Larvik kirke er ogs\u00e5 synlig i bakgrunnen (fra Hedrum bygdebok, 1982). Nanset tilh\u00f8rte Hedrum kommune; kommunev\u00e5penet til h\u00f8yre.\u00a0<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Fram til 1900 gikk bebyggelsen omtrent nord til Jonas Lies vei. Derfra og nordover var det Hovlands grunn og skog p\u00e5 begge sider av Nansetveien. F\u00f8rst etter at skogen var hugget omkring 1900 ble det \u00e5pnet for bebyggelse. P\u00e5 vestsiden av Nansetveien l\u00e5 Larviks Bads (tidl. Chr. Christiansens) store eiendom. Rett f\u00f8r \u00e5rhudreskiftet solgte badet noen tomter ved Parkveien\/Nansetveien som ble bebygget.<\/p>\n

Inntil 1900 var det i alt bebygget ca 75 tomter p\u00e5 Nansets grunn, og det bodde 370 personer her, if\u00f8lge folketellingen.<\/p>\n

Konsul Chr. Christensen var en av landets mest foretaksomme industrimenn. Hans privatbolig ble senere kurhotell for Larvik Bad og kuranstalt, og fra 1953 huset den Hedrum kommunes kontorer. B\u00e5de Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson og Knut Hamsun var p\u00e5 kuranstalten p\u00e5 Nanset. [1]<\/p>\n

\"johank_ljosheim_1934\"<\/a>\u00a0\u00a0\"\"<\/a>
\nSkj\u00f8ter for Welhavens vei 14 (til venstre) og bilde av Jonas Lies vei 3 (til h\u00f8yre), slik det ser ut i 2016.<\/em><\/p>\n

Etter at de flyttet til Nanset, kj\u00f8pte Amalie og Johan Kornelius f\u00f8rst Welhavens vei 14 («Ljosheim») i 1934; deretter Jonas Lies vei 3. Jonas Lies vei 3 har et «amerikansk» utseende, og ble antakelig bygd av Johan Kornelius og William. William. som hadde v\u00e6rt noen \u00e5r i Amerika, hadde kanskje id\u00e9en til husets utforming. Johan Kornelius og William eide (muligens ogs\u00e5 bygde) Nansetveien 78, som i 1944 ble overtatt av Einar. Einar med familie flyttet deretter inn i nytt hus i Meldalsvei 1A («Granlund»). Dette huset ble antakelig ogs\u00e5 bygd av Johan Kornelius og William, med god hjelp av Einar.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Kornelius, William, Ingjerd, Einar, Solveig, Arnfinn og Amalie<\/em><\/p>\n

I Nansetveien 78 startet William i 1947 Nanset Kristelige Bokhandel; Johan Kornelius jobbet i butikken til sin d\u00f8d. Han d\u00f8de av hjerteproblemer 29. februar 1948. Protokollen fra Nanset Bedehus (nedenfor) forteller at hans begravelse ogs\u00e5 foregikk fra Nanset Bedehus med minnem\u00f8te s\u00f8ndagen etter.<\/p>\n

.<\/span>
\n\"Begravelsenb\"
\nEmiss\u00e6r Fjeldsk\u00e5r fik hastig reisebud. Begravelsen foregik fra bedehuset. S\u00f6ndagen efter begravelsen holtes minnem\u00f6te p\u00e5 bedehuset, hvor sekret\u00e6r i Kristiansand Bl\u00e5 Kors, \u00c5bert Andersen og emiss\u00e6r i Vestlandske Indremisjon Albert Eidet og misjon\u00e6r Maudal bar frem sin tak til Gud for hvad de hadde f\u00e5t gjennom Fjeldsk\u00e5r.<\/em><\/p>\n

.\"\"<\/em><\/p>\n

Fra Johan Kornelius sin begravelse. Fra venstre Albert Eidet, Solveig og Einar, Aabert Andersen (?), Arnfinn, Ingjerd og William. Amalie foran.<\/em><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

P\u00e5 minnem\u00f8tet var det alts\u00e5 hilsener fra sekret\u00e6r Aabert Andersen (Bl\u00e5 Kors) og emiss\u00e6r Albert Eidet (Vestlandske Indremisjon). \u00c5bert Andersen var s\u00f8skenbarn\u00a0til Johan Kornelius (han var s\u00f8nn av Karen Gurines s\u00f8ster Amalie Mathilde); Albert Eidet var Johan Kornelius sin svoger (bror til Amalie).<\/p>\n

 <\/p>\n

<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

–\u00a0 \u00a4\u00a0 \u00a0–\u00a0<\/strong><\/span><\/p>\n

………………………………………………..<\/span><\/h3>\n

..<\/span><\/h3>\n

Josefine Amalie\u00a0Fjeldskaar<\/strong><\/b><\/span><\/h1>\n

26.03.1884-17.03.1962<\/strong><\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Josefine Amalie Aanensen Eidet, datter av Tomine og Aanen Eidet<\/strong><\/a><\/span>, ble f\u00f8dt 26. mars 1884 p\u00e5 Eidet i \u00c5lefj\u00e6r, ved Kristiansand. Hun var datter av Tomine S\u00f8rensdtr fra Spangereid og Aanen Aanensen \u00d8idne (fra Grinnem, Audnedal), og hadde 5 s\u00f8sken; Emilie, Sigvart, Alfred, Kristine og Albert. Som nevnt tidligere, ble moren Tomine enke med 6 sm\u00e5 barn, og hadde det s\u00e5 vanskelig \u00f8konomisk at hun m\u00e5tte f\u00e5 hjelp av fattigvesenet. Det var den gangen forbundet med stor skam \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 til fattigvesenet, s\u00e5 hun m\u00e5 ha hatt store problemer med \u00e5 skaffe mat til familien. Det kan virke som om Aanen ogs\u00e5 hadde vokst opp i trange k\u00e5r; hans mor ble ogs\u00e5 enke og bodde hos sin far som var husmann. Tomine og barna bodde i et lite hus som Aanen hadde bygget, s\u00e5 de hadde iallfall tak over hodet.<\/p>\n

P\u00e5 grunn av de \u00f8konomiske vanskelighetene, vokste Amalie opp p\u00e5 Lindesnes. Det finnes en skoledagbok for Goksem skole, som viser at Amalie ble tatt opp som elev ved Goksem skole 18\/10-1894. Hun var da 10 \u00e5r – ikke gamle jenta til \u00e5 forlate foreldre og s\u00f8sken. Ganske tragisk. \u00c5ret etter at hun kom til Fjeldsj\u00e5r, d\u00f8de hennes yngre s\u00f8ster og faren Aanen. Fra kirkeb\u00f8kene framg\u00e5r at hun ble konfirmert i 1898 i Spangereid kirke. Hun bodde da p\u00e5 Fjeldskaar. Nedenfor ser vi ogs\u00e5 hennes avgangsvitnem\u00e5l fra Goksem skole i 1898.<\/p>\n

<\/div>\n
<\/div>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Skoleprotokoll for Goksem skole, som viser at Amalie ble tatt opp som elev 18\/10-1894.<\/em><\/p>\n

<\/div>\n
<\/div>\n
\n

.<\/span>Jeg tror (som nevnt tidligere) at hun bodde hos tante Elen Gurine (eldste s\u00f8ster av Tomine), som var gift med Tobias Jansen, en g\u00e5rdeier og sj\u00f8mann. Elen Gurine hadde to gutter, en f\u00f8dt i 1878 og en i 1892. (Kanskje Amalie bidro litt i \u00e5 passe to-\u00e5ringen?). Deres g\u00e5rd p\u00e5 Fjeldsk\u00e5r vises p\u00e5 bildet nedenfor. Det var sannsynligvis der Amalie vokste opp – hos sin tante og onkel (sammen med to fettere). Alts\u00e5 rett over veien for Kornelius. Les mer om dette her<\/strong><\/a>.<\/p>\n

.<\/span>
\n\"\"
\nAmalie bodde (sannsynligvis) hos sin tante, mens Kornelius p\u00e5 Fjeldsk\u00e5r-g\u00e5rden<\/em><\/p>\n

Min far sa en gang at Amalie og Kornelius var s\u00f8skenbarn og bodde rett over veien for hverandre p\u00e5 Fjeldsk\u00e5r. Det er flere ting som tyder p\u00e5 at de nok bodde rett over veien for hverandre (se her<\/a><\/strong>), men det er ikke riktig at de var s\u00f8skenbarn. Amalie og Kornelius var verken s\u00f8skenbarn eller tremenninger, men ikke rart han tok feil, for familieforholdene ble litt innfl\u00f8kt da oldefar Johan Enok giftet seg p\u00e5 ny etter at v\u00e5r oldemor Karen Gurine (mor til Kornelius) d\u00f8de. Johan Enok Villumsen giftet seg p\u00e5 ny med Teodine T\u00f8rresdatter, og hun var s\u00f8skenbarn med Tomine (mor til Amalie). Johan Enok og Teodine fikk flere barn (Edvarda, Sigurd, Gerhard og Marie); disse var da Kornelius (og Sofie) sine halvs\u00f8sken. I og med at deres mor (Teodine) var s\u00f8skenbarn med Tomine, var disse halvs\u00f8sken alts\u00e5 tremenninger med Amalie (og de andre p\u00e5 \u00c5lefj\u00e6r). Men Kornelius (og Sofie) var ikke tremenninger av folkene p\u00e5 \u00c5lefj\u00e6r.<\/p>\n

\"amalieA\"<\/p>\n

\"amalieB\"<\/p>\n

\"korneliusC\"<\/p>\n

\"korneliusB\"<\/p>\n

Fra kirkeboka i Spangereid av 1898. Johan Kornelius Enoksen og Josefine Amalie Aanensen ble konfirmert samtidig; de bodde da begge p\u00e5 Fjeldskaar. Som vi ser, fikk Amalie bedre karakter enn Kornelius.<\/em><\/i><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Spangereid kirke ca 1890. Fra «Spangereid – en s\u00f8rlandsk saga» (Stylegar 1999).\u00a0<\/em><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Da folketellingen fant sted i 1900, var Amalie 15-16 \u00e5r, og var ikke hjemmeboende, men sannsynligvis ute i arbeid. De to eldste (Emilie og Sigvart) hadde inntektsgivende arbeid, og bidro nok til \u00e5 livn\u00e6re resten av familien. Fra Folketellingen i 1900 finner vi en Amalie Aanensen (f. 1884 i Tveit) som hushjelp i Oddernes, Kristiansand. Se linken:<\/p>\n<\/div>\n

https:\/\/www.digitalarkivet.no\/census\/person\/pf01037221002401<\/a><\/div>\n
<\/div>\n
Det er sannsynligvis «v\u00e5r» Amalie. Hun arbeidet med «husgjerning» og «kreaturstell» hos familien Gitmark i Oddernes. Severin Gitmark var skibskaptein og gaardeier; de hadde fire barn i alderen 3 til 9 \u00e5r; vil tro det kunne v\u00e6re travelt. Hvor lenge hun ble v\u00e6rende i Oddernes, er uvisst; det finnes ikke ligningsprotokoller for Oddernes i denne perioden. Og hvis det hadde fantes, s\u00e5 ville hun sannsynligvis ikke v\u00e6rt registrert der, fordi det bare var de over en viss minsteinntekt som ble registret i disse protokoller. Familien Gitmark bodde p\u00e5 Gnr 39, Bnr 12 (se kart nedenfor). Det er litt interessant at begge bosteder var p\u00e5 Gnr 39 i Oddernes. Gnr 39 h\u00f8rte til presteg\u00e5rden til Oddernes kirke, og ble kalt «Presteg\u00e5rs-l\u00f8kkene».<\/div>\n
<\/div>\n
\"\"<\/a><\/div>\n
\n
En kan anta at Amalie hadde f\u00e5tt gode venner i Oddernes da hun var tjenestejente, noe som gjorde at hun vendte tilbake til Presteg\u00e5rdsl\u00f8kkene 15-20 \u00e5r senere sammen med mann og barn.<\/div>\n
<\/div>\n<\/div>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Afgangsvidnesbyrd for Goksem skole, for b\u00e5de Amalie og Johan Kornelius (trykk for \u00e5 se st\u00f8rre bilde).<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Fra en predikant som kjente Amalie og Johan Kornelius godt, har jeg f\u00e5tt fortalt at Amalie var en sv\u00e6rt snill og beskjeden dame. Hun strakte seg langt for at gjestene skulle trives. Men familien sitter ogs\u00e5 igjen med et annet bilde av Amalie, nemlig at hun ikke var s\u00e5 lett \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 sine eldre dager. Det er ikke utenkelig at Amalie slet med psykiske plager. Kanskje det hadde sammenheng med oppveksten, hvor hun nok tidlig m\u00e5tte ta sin del av ansvaret for at familien skulle klare seg, og ble plassert p\u00e5 Lindesnes som ganske ung.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Amalie i USA fotografert ca 1910 (trykk for \u00e5 se st\u00f8rre bilde)<\/em><\/p>\n

P\u00e5 denne bakgrunn var det nok ikke s\u00e5 lett \u00e5 oppleve at pengene ikke strakk til, da hun og Johan Kornelius stiftet familie. De fikk 4 barn, og strevde s\u00e5pass med \u00f8konomien at Johan Kornelius reiste flere perioder til USA for \u00e5 tjene litt ekstra. De hadde planer om \u00e5 sl\u00e5 seg til i USA, men Amalie t\u00e5lte ikke klimaet og m\u00e5tte vende hjem igjen. Hun var alts\u00e5 i flere perioder alene i Norge med mindre-\u00e5rige barn, mens Johan Kornelius var i USA. Det var nok vanskelig, og tankene gikk nok mange ganger tilbake til sin egen barndom, da moren satt alene med sine sm\u00e5. Kunne det samme skje med henne? Det var nok tanker som gjorde henne urolig, og som preget henne sterkt senere i livet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Fra S\u00f8rlandet reiste de fleste utvandrerne med passasjerskip fra Kristiansand. Rundt 1900 var det en voldsom utreisetrang, og denne synes \u00e5 v\u00e6re ekstra stor i kystbygdene. Det var nok penger og rikdom som som lokket ungdommenbort fra sm\u00e5 k\u00e5r hjemme, men sikkert ogs\u00e5 eventyrlyst hos mange. Nesten alle oppgir at de reiste for \u00e5 tjene mer. Hvis en studerer f\u00f8dsels\u00e5ret, vil en oppdage at jentene er i gjennomsnitt noen \u00e5r eldre enn guttene. M\u00f8drene var nok litt redde for \u00e5 slippe d\u00f8trene ut i den ukjente verden. Den samlede utvandringen fra distriktene var ved \u00e5rtusenskiftet dobbelt s\u00e5 stor fra distriktene som fra byene; st\u00f8rstedelen i aldersgruppen 15-30 \u00e5r.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Amalie og Kornelius med William og Ruth<\/em><\/i><\/p>\n

\"11\" \u00a0 \"Oscar_II\"<\/p>\n

Bilde fra Ellis Island rundt 1900. Hit kom Amalie og Kornelius f\u00f8rste gang i 1906. If\u00f8lge protokollen fra Ellis Island skulle Amalie bo hos pastor E. Pettersen, no 8 State Street, NY; Kornelius hos\u00a0 Halvor Jensen.<\/p>\n

\"AMALIE1\"<\/a><\/p>\n

\"CORNELIUSa\"<\/a><\/p>\n

\"amalie\"<\/p>\n

Vi ser at Amalie (da hun reiste til USA i 1906 som ugift) at hun var tjenestejente og oppgav som grunn for reisen at hun ville tjene mer.<\/p>\n

\"helligolav2\" \u00a0 \"snap_1\"<\/a><\/p>\n

\"Korneliusa\"\u00a0\u00a0\"portRichmond_1\"<\/p>\n

Utdrag fra protokollen fra Ellis Island, hvor Amalie og Kornelius gikk i land i USA. Begge kom dit f\u00f8rste gang i 1906. De giftet seg i USA, og fikk datteren Ruth (1907). Amalie reiste hjem i 1908, mens Kornelius ble til 1909. Kornelius returnerte til USA allerede samme \u00e5r, Amalie i 1910 sammen med Ruth. I sept. 1911 ble William f\u00f8dt under oppholdet i USA. Kornelius reiste tilbake flere ganger, bl.a. 1924\/25, 1927 (sammen med William) og i 1930.<\/em><\/i><\/p>\n

\"Hatfield4\"\u00a0\u00a0\"IMG_0099\"
\nVenstre bilde er fra 25 Hatfield Pl. (anno 2015), hvor Kornelius bodde, sannsynligvis ogs\u00e5 sammen med Amalie, og hvor William tilbragte sine f\u00f8rste levedager. Bildet til h\u00f8yre er tatt da Amalie\/Kornelius var i USA og kan v\u00e6re samme hus<\/em><\/i><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Einar, William, Kornelius, Arnfinn, Ruth og Amalie.\u00a0Trykk p\u00e5 bildet for \u00e5 se st\u00f8rre versjon.\u00a0<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Kornelius, Einar, Ruth, Arnfinn, Amalie og William.\u00a0Trykk p\u00e5 bildet for \u00e5 se stor st\u00f8rrelse.<\/em><\/i><\/p>\n

\"\"<\/a>
\nAmalie og Johan Kornelius, med William, Ruth, Einar og Arnfinn i 1935. Ruth var p\u00e5 den tiden gift med Arne Martin Carlsen og bodde i USA. Hun var nok ikke tilstede da bildet ble tatt, men ser ut til \u00e5 v\u00e6re plassert inn p\u00e5 bildet.<\/em><\/i><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Hos Ingjerd og William: Solveig, Ingjerd, William, Willy, Arnfinn, Amalie og Einar. Trykk p\u00e5 bildet for \u00e5 se stor st\u00f8rrelse.\u00a0<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Amalie med sitt barnebarn Willy<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Ved farmors og farfars grav<\/em><\/p>\n

\"grav\"<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Fra Family Search (bilde fra Fjeldskaar.com)<\/em><\/p>\n

Amalies liv ble selvsagt p\u00e5virket av ytre omstendigheter, b\u00e5de lokale og globale. Hun opplevde flere verdensomspennende kriser, bl.a. to verdenskriger, en influensa-pandemi og en \u00f8konomisk depresjon.<\/p>\n

.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

11 av totalt 14 barnebarn (12 i Norge og 2 i USA) etter Amalie og Johan Kornelius; bildet fra sommeren 2016.<\/em><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0<\/span><\/span>> g\u00e5 til Amalie og Kornelius’ barn<\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

Referanser<\/strong><\/span>
\n[1]\u00a0Hedrum bygdebok, bind 2, av\u00a0Jan W. Krohn-Holm (1978)<\/span>
\n[2]\u00a0Hedrum bygdebok: Kulturhistorie, av\u00a0Jan W. Krohn-Holm (1982)<\/span><\/p>\n

\"image_print\"print<\/span><\/a><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

.< g\u00e5 til Amalies aner\u00a0 \u00a0 \u00a0 .< g\u00e5 til\u00a0 Kornelius’ aner\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 . Johan Kornelius Fjeldskaar 02.08.1884 – 29.02.1948 \u00a0 \u00a0 \u00a0 «Tiden best\u00e5r av sm\u00e5stunder, s\u00e5 vi har ikke tid til \u00e5 kritisere hverandre« (emiss\u00e6r Johan Kornelius Fjeldskaar; sitert av Paulus Barth Nielsen)   D\u00e5ps- og konfirmasjonsattest for […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":8,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"no_sidebar.php","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-166","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/166","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=166"}],"version-history":[{"count":192,"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/166\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9294,"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/166\/revisions\/9294"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/nb_no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=166"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}