Fjeldskaar

.                                                                                                                                                                  > gå til Karen Gurine/ Johan Enok

.

Fjeldskaar

fjeldskaar4

Første del av navnet Fjeldskår er fjell. Verre er det med siste del, som kan være skår eller skor. Skrivemåten har endret seg en del over tid. I 1510 finnes Fielskord, 1594 Fielskor, 1612 Fjellskor, 1619 Fieldschaar, 1668 Fielschår. Gården Fjeldskår er gammel, men hvor gammel er det ingen som vet.

 

fjeldskaar1

fjeldskaar2_2

fjeldskaar3

De første skriftlige kilder om Fjellskår er fra 1510. (Ingenting tyder foreløpig på at de involverte personer nedenfor er i vår slekt). Fra [1]:

Gwdlogh Anundzsson drepte uforskyldt Anund Torkilsson i et gjestebud på Fjellskår i Spangereid.

Ewind Olaffson sverget 3/6-1510 hans frende Anund Torkilssons ord til ham før han døde, at det var Gudlaug Anundsson som hadde påført Anund skader og hugg i gjestebud på Fjellskår i Spangereid. Henrik Krwmmadickes fogd Svein Knutsson innberetter 3/6-1510 til kong Christian II omstendighetene omkring et drap på Fjellskår i Spangereid

Thorral Gwnwlsson vitnet 3/6-1510 om at han kom til Anund Torkilsson samme dag som Anund døde etter skadene Gudlaug Anundsson hadde påført ham i gjestebud på Fjellskår i Spangereid. Denne brev viser Torllffue Gundersenn får 3/9-1510 beskjermelsesbrev av kong Christian II om at han, hans hustru, barn, tjenere og gods skal være under kongelig vern (DN II nr. 1035, Spangereid kirkegård).

Jens Henriksson, prester j Odnedal, nevnt som nr. 1 av tre «beskjedelige menn» i brev av 16/5-1507. Brevet omhandler en jordegave av Valand i Konsmo sogn i Foss tingsted, som gis med en halvpart hver til Valle kirke og prestebord. Herr Jens var blant dem som sigillerte brevet (DN XII nr. 272, Valle i Sør-Audnedal, ingen segl bevart). Herr Jens må nok også identifiseres med den hederlig man her (Lares) Henricksson presther i Øndal, som 3/6-1510 blir bedt om å sette sitt insigl nedenunder et vitnebrev som omhandlet et drap på Fjellskår i Spangereid (DN II nr. 1045, Spangereid kirkegård).

Et annet gjestebud (bryllup på Hille i Halse):

knwdh (ikke nærmere angitt) tappet øl i et dobbeltbryllup på Hille i Halse, da verten Håkon beskyldte ham for å spille ølet hans på gulvet. Knut ble så fornærmet at han ville dra hjem sammen med Gro Torsteinsdotter og noen andre. Det hele utviklet seg imidlertid til krangling og slåssing mellom verten Håkon og flere gjester. Dette førte så til at Gro Torsteinsdotter ved et ulykkestilfelle ble stukket ned og drept av Håkon da hun prøvde og skille Håkon og sin bror; Bjermod (Torsteinsson), fra å slåss (DN XXI nr. 843, Spangereid). Det kan etter konteksten virke som om Knut og Gro var nært relatert til hverandre, da Gro ville ble med Knut hjem. De kan da enten ha vært ektefolk eller nært beslektet.

 

Bilde7

Lillehavn i gamle dager

Lillehavn var sentral havn i forbindelse med fisket for de som bodde på Fjeldskaar (se bildet nedenfor).

       fjeldskaar6  fjeldskaar5

Spangereid – et maritimt høvdingesete
Tettheten av fornminner er uvanlig stor i Spangereid. Vikingefunnene viser at det har vært forbindelser mellom Spangereid og noen av de mest kjente stedene i datidens Nord-Europa. Flere konger og høvdinger knyttes til lokaltradisjonen til Spangereid. Både arkeologien og folketradisjonen tyder på at Spangereid var et maktsentrum av dimensjoner. I Høllen finnes spor etter anløps- eller handelsplass fra romertiden og folkevandringstiden

Holland
Det har, i flere hundre år, vært livlig trafikk mellom Holland og sørlandskysten. Det var mye handel mellom de to landene, og det heter seg at hollendere «besøkte alle vinkler og vråer» og drev tuskhandel med bøndene. På et gammelt antikvarisk kart ble Lindesnes kalt for «Det Hollandske Nes». Hollenderne kjøpte trelast, hummer og laks, og de solgte matvarer, steintøy og møbler. Mange eldre på Lindesnes kjenner følgende uttrykk, som ble brukt når en ønsket seg noe: «Det får vente til vi får arven fra Holland». Det forutsetter antagelig at det av og til virkelig kom en arv fra Holland til områdene her.

Det er sagt at det er hollandsk blod i årene hos Fjeldskaar-slekten. På bakgrunn av det ovenstående, ville ikke det vært overraskende. Det viser seg at vi noen generasjoner tilbake havner på Svinør, og i familiene Voet, Slogh og Galtrup. Svinør, en liten øygruppe utenfor Åvik, var på den tida en blomstrende øysamfunn, med stor maritim aktivitet og folk fra mange nasjoner; særlig hollendere. Øysamfunnet hadde en gruppe kondisjonerte familier; Slogh og Galtrup hørte til blant dem. Erich Slogh ble kalt «monsieur», og var en sentral skikkelse på øya  med sin handelsvirksomhet. Han var gift med Maria Galtrup. Deres datter giftet seg med Casper Anthonisen Voet.

Casper Anthonisen Voet var sønn av en skipper fra Bergen som døde på Svinør, etter et forlis. Den bergenske skipper het Anthoni Voet, og drev det stort også som kjøpmann i Bergen. Sønnen Casper ble født i 1711, og omkom også på sjøen (i 1768).

Anthoni Voet (far til Casper) var sønn av Geurt Voet og Lysbeth Geurts, begge fra Holland. Anthoni er født i Nijmegen i Holland (og døpt i Nederlands Hervormde Kerk 19. juli 1698). Fjeldskaar-slekten har altså hollandsk blod i årene (slik ryktet fortalte). Men det er et stykke tilbake i tid.

Det ligger mye informasjon om Svinør og slekten fra Svinør her.

.

.

Johan Enoks aner

.Anene til Johan Kornelius; utviklet gjennom «familysearch»

.

Slektsledd fra Peder Clausen Friis til Ole Heningsen; videre til Johan Kornelius via Villum Johnson Flatebø (blå Farge). Trykk for å se bedre oppløsning.

Johan Enoks søsken; fra Ruth Marie Syltes slekstssider på Ancestry.com (hun er oldebarn av Anna J V Fladebø)


For Anund-linjen – se her og her

OleHenningsen1731sept
Fra Valle kirkebok. Ole Henningsen (min 3 ganger tipp-oldefar) blir født sept 1731

WalborgSimensdtr1774
Ole Henningsen gifter seg med Valbor Simonsdtr i 1774.

Haagen Tolliesen Østre Gahre

«Kappskytingssteinene» på Gahre skal være minnesmerker over kappskytings-konkurranse mellom Olav Trygvasson og Einar Tambarskjelve. Sistnevnte vant – med et skudd på over én kilometers lengde!

Haagen Tolliesen Østre Gahre (se anetavlen ovenfor), min 6 ganger tippoldefar, var i en litt spesiell rettssak for over 200 år siden. Han ble stevnet for retten på Foss ting i 1708 av kapteinsløytnant Hans Carstensen Gahre. Haagen ble beskyldt for å ha begravd ei geit i Hans Gahres buvei. Det var i og for seg ille nok, men det var tilogmed «ei levende gied». Saken pågikk i et par år, og det var nok en typisk nabokrangel som lå bak. I tillegg var det et snev av kamp mot overtro og nedarvede skikker fra gammel tid. At Hans Carstensen var kjent for å være en slåsskjempe, gjorde nok heller ikke saken enklere. Det er uklart hvordan saken ble avgjort, men det ser ut til at den ble overført til kirkelig rett. Se detaljer her.

Jeg har  lagt ut en del relevante utklipp fra kirkebøkene her.

sommundb_1 BrigdaOlsdtr

Skifte for Sommund Eriksen (Gauksum) og Haagen Tollefsen (Gahre); begge mine 6 ganger tipp-oldefedre.

.

Flatebø

Flatebø er faktisk det mest sentrale stedsnavn for Fjeldskaar-slekten; mer sentral enn stedet Fjeldskaar (evt. Fjellskår). Johan Enok Villumsen Fjeldskaar og Johan Kornelius Fjeldskaar bodde på Fjeldskaar, men det er ingen av våre forfedre som ble født på Fjeldskaar. På Flatebø, derimot, var det mange av våre forfedre som så dagens lys. Den første var antakelig Joen Joensen, min 3 ganger tipp-oldefar.

File0007b_1

På den første folketellingen i Norge (1801), finner vi vår slektning Joen Joensen. Han tilhørte den ene av 2 familier på Flatebø. Han var da 53 år, og var gift med Anna Tønnesdtr, som var 60 år. Det er ikke helt sikkert at Joen ble født på Flatebø, men både hans sønn, sønnesønn, sønnesønns sønn (Johan Enok) og sønnesønns sønnesønn (Johan Kornelius) ble født der. Johan Enoks mor (Sille Thomine Petersdtr) kom også fra Flatebø – ifølge kirkebøkene hadde hun bosted Fladebø da hun ble døpt.

Karen Gurine døde på Flatebø i 1888. Johan Enok bodde på Flatebø i 1889 (ifølge Matrikkelen), og han bodde der da han giftet seg med sin 2. kone, Teodine Emilie Tørresdtr (1892), mens han ikke bodde der under folketellingen i 1900. Da hadde de flyttet til Fjeldskaar. Han fikk skjøte på eiendommen på Fjeldskaar i 1891 (se nedenfor).

JohanEnokVillumsen

.

flateb__3b
Flatebø. Blå firkant viser gården til Johan Enok. Det er nå (juli 2006) bare fire gårder på Flatebø, men bare én i drift. Det er vår slekts-gård (se bilde flyfoto fra 1961 nedenfor).

.

vellem
Fra folketellingen i 1865. Vi ser familien til Vellem Johnsen; Johan Enok var her 12 år

.

goksem gahregard1985a flateb__200

j__rgenstad ramsland
Bilder fra Gauksum, Gahre, Flatebø (g.nr 160, b nr 5), Jørgenstad og Ramsland, alle sentrale stedsnavn i vår slekt.

gard162
Fjeldskår-gården (Gnr 162, Bnr 6; blå firkant)

.

lindesnes2

.

.

Karen Gurines aner

.

.

.

imsa_1
Imsøy – med gården til Bernt E. Christensen (gårdsnr 139, bnr 2) i blå firkant

.

[2]

.

.

karenB

karenA

Karen Gurine født 4. februar 1855

gitlevogb_2
Som vi ser ovenfor, var Karen Gurines farfar, Christen Bærentsen Gitlevaag, bonde og skoleholder. Han var skoleholder i Spangereid sogn fra 1794 til 1816. Mer om han i avsnitt om skolegang.

 

Gitlevåg

Bærent Hansen Gitlevaag ble født på Gitlevåg i 1754. I 1776 giftet han seg med Ester Thorsdatter Reiåsen, f. 1757 på Gitlestein. De fikk barna Christen (1777), Maria (1785) og Hans (1789).

Bærent kjøpte Bærteigen i 1783 på auksjon etter Todne Mikkelsdtr for 160 riksdaler. I 1801 bodde Bernt og familien her, og sønnen Christen og kona bodde også her. Christen var bonde og skoleholder; han var skoleholder i Spangereid fra 1794 til 1829. Anna Kristine Pedersdtr var tjenestepike i huset – bare 8 år gammel. Hun var muligens søster av kona i huset.

Christen giftet seg i 1796 med Else Martea Pederstdtr nedre Njerve (født 1774). De flyttet senere til Njerve, hvor Bernt ble født (1818). Bærent Hansen skjøtet Bærteigen i 1823 til sitt barnebarn Bernt for 160 specidaler. Men først bodde imidlertid Bernts søster på Bærteigen. Bernt giftet seg i 1848 med Martine Christoffersdtr Imsa (f. 1826). De bodde en liten stund på Njerve, før de flyttet til Gitlevåg i 1849. Her bodde de til de, på slutten av 1850-årene, flyttet til Imsa. I 1858 solgte han Bærteigen for 300 specidaler. Huset benyttes nå som sommersted.

File0012bFile0014b

 

 

 

 

 

 

Til venstre: Gitlevåg i bakgrunnen, Bærteigen er huset til høyre. På bildet til høyre ser vi huset på Bærteigen; familien i forgrunnen er senere eiere av huset.

gitlev__g2
Bærteigen anno 2006

File0018b

IngerMarieTostensdtr
Tosten og Ranni fikk Ingeborg i 1837, Inger Marie i 1838 og Olene i 1840; alle født i Vigmostad.

.

.

.

Referanse

[1] Folk på Agder 1500-1560 av Per Reidar Christiansen
[2] Spangereid : folk i bygda gjennom tidene : (1600-1900). 2 av Olav Njerve
[3] Glimt fra Lindesnes, 1985

 

……………………………………………………………………………………


nb_NONorsk bokmål