Tomine/Aanens barn
Tomine/Aanens barn
.
.
.
.
1. Anna Emilie
29.12.1879-1945
Anna Emilie ble sydame, og en kjent skikkelse i bygda.
Anna Emilie var den eldste av Tomine sine barn – født 1879
Emilies konfirmasjon 1894; født i Lømsland, Vest-Agder
.
.
.
2. Sigvart Emil Aanensen og Sofie Theodine
1881-1935; 1882-1957
Sigvart (bror av Amalie) ble født på Eidet (Ålefjær) i 1881, og døde på Spangereid i 1935. Sofie (søster av Kornelius) ble født på Flatebø i 1882, og døde i 1957 (på Fjellskår).
.
Sofie meldte utflytting fra Spangereid til Tveit i 1907
Giftermål mellom Sigvart Emil Aanensen og Sofie Theodine Villumsen i 1907.
Sofie, søster til Johan Kornelius
Barn og barnebarn av Sofie og Sigvart
Arthur (1909-1959): Villiam f. 1945?, Jean
Jenny Theodora (1910-1975): Sven Helge 1944-2003, Britt Solbjørg f. 1950
Gudrun Wilhelma (1912-1997): Bjarne f. 1933, Magnhild f. 1938
Sigurd Sigval (1914-1978): Birger f. 1949
William Cornelius (1916-1972)
Edvin (1918- 1960)
Ruth Agnes (1920-1979): Gerd f. 1944, Elly Bjørg f. 1948, Rolf Magne f. 1956
Rolf Trygve (1923-1973): Torhild Synnøve f. 1951, Jan f. 1955
Bilde tatt på Fjeldskår høsten 2003. Fra venstre: Anne Grete, Britt*, Klara, Jan*, Sylvi, Elly*, Arvid, Birger*, Rolf* og Willy. Kjersti og Barbro (Britts døtre) foran. * betyr at de er barnebarn av Sofie og Sigvart. Anne Grete og Willy er barnebarn av Amalie og Kornelius. De andre er ektefeller.
‘Sofies hus’ på Fjeldskår
Arthur; Sigvart og Sofies eldste sønn. Han reiste til USA midt på 1920 tallet(?) Han kom aldri tilbake til Norge til tross for innstendige oppfordringer. Han var Sofies store sorg så lenge hun levde. Han bodde i Brooklyn og arbeidet etter det jeg har blitt fortalt på taubåt i New York havn. Han var gift og fikk to barn. Første kone døde fra ham tidlig og han ble andre gang gift med en finsk dame. Han døde av hjerteinfarkt i 1959. Fra Birger Fjeldskaar.
Gudrun og mannen; Ruth Agnes, William, Johannes og Rolf Magne
.
.
.
.
3. Josefine Amalie Fjeldskaar
26.03.1884-17.03.1962; se her.
.
.
4. Alfred Aanensen
20.12.1886 – 03.02.1970
Alfred var småbruker og skomaker.
Alfreds konfirmasjon – 1901
Alfred var i USA flere ganger; både i 1907, 1910 og 1927:
Alfred ble gift med Petra Andersdatter, datter av gårdbruker Anders Olsen Kostøl og Hansine Pedersdatter. De ble viet på preste-kontoret i 1914
Petra Andersdtr var datter av Anders Olsen Kostøl( f. 1848) og Hansine Pedersdtr (f. 1867). Anders Olsen var sønn av Ole Andersen (f.1814) og Marie Tønnesdtr (f. 1824); de giftet seg i 1847.
Ole Andersen var sønn av Anders Tallaksen/Asborg Andersdtr og Marie Tønnesdtr datter av Tønnes Sørensen.
Petras fødsel
Anders Olsen – Petras far – født 1848
Ole Andersen (Petras farfar) blir født i 1814. Han var sønn av Anders Tallaksen og Asborg Andersdtr.
Petras oldefar
Petras farfars giftermål
Petras far – fra Folketellingen 1900
Petras farfar – fra Folketellingen 1865
Alfreds fødsel – 1886
Fra venstre: Alfred, Kai (Alfreds barnebarn) Amalie (Alfreds søster), Petra, Tora (Alfreds datter), Agnes (Alfreds datter), Tomine (Alfreds mor), Sofie (Alfreds svigerinne, gift med Sigvart) og Albert (Alfreds bror. Bildet er tatt rundt 1940.
Petra født: 12.10.1886 Død: 05.04.1957
Alfred født: 20.12.1886 Død: 03.02.1970
Agnes født: 21.01.1915 Død: 02.11.1994
Anders født: 17.05.1917 Død: 26.07.1990
Tora født: 06.05.1920 Død: 12.08.2010
.
.
.
.
5. Kristine
28.12.1888-21.05.1895
Dødsprotokoll vedr. Kristines død i 1895
.
.
.
6. Albert Aanensen Eidet
1891-1974
Albert var emissær.
Albert Eidet var bror til Amalie, Emilie, Sigvart og Alfred. Han var født i 1891, og døde i 1974 (og ble gravlagt i Tveit kirkegård).
Her kommer en liten historie fra en av Alberts klassekamerater på Ålefjær skole (Ola Kostøl, Hunsfosposten, nr 4, 1963)
«Jeg gikk på skole annenhver dag i Ålefjærvigen. Skolen var todelt, og lærer var Mads Østerhus fra Birkenes. Han var ungkar og bodde i skolehuset og holdt seg selv med kosten. Somme tider om vinteren når det var kaldt, spiste han middag i klasseværelset. Der kokte han poteter på ovnen og stekte tørt sauekjøtt på glørne. Det var en flink lærer og jevnt over grei og medgjørlig, — men svært snappsinna. På skolebenken satt jeg sammen med Albert Eidet (den senere så kjente emissæren) og denne var en uforbederlig knekt til å gjøre grimaser og skape seg bak lærerens rygg, og jeg kunne ikke holde meg for å le og de andre elevene begynte også å knise. Jeg fikk en alvorlig formaning om å sitte ordentlig, men da læreren snudde ryggen til var Albert der igjen med grimasene sine og jeg lo høylytt. Det var umulig å holde latteren tilbake. Men da læreren illrød i ansiktet av sinne fór nedover gulvet fra kateteret med en linjal i hånden og klabbet til meg i hodet med linjalen som brakk tvers av, en bit falt i gulvet med et lite smell og den andre biten sto han med i neven, da satte hele klassen i å le, også Albert, den skjelmen, og vi fikk frikvarter 10 minutter før tiden.»
Han var predikant, og ansatt i Vestlandske Indremisjon, senere i NLM. Han forble ungkar hele livet (noe han visstnok var litt lei seg for), og var ifølge kilder, prototypen på en ungkar av sin tid (det fortelles at eggene han serverte, hadde en sterk smak av kaffe. Han kokte dem i kaffekjelen). Han hadde en svært spesiell latter – han lo på innpust – «omtrent som når en haler opp ankerkjettingen på en båt». Han var en meget klok mann, og han kom stadig med gullkorn i talene, som ellers var preget av det enkle vitnesbyrd, ifølge Erik Kjebekk, NLMs historiker. Kjebekk bodde en tid i Misjonshuset i Kristiansand, hvor Albert hadde leilighet. Kjebekk sier han har vansker med å finne ord som er gode nok til å beskrive Alberts store faderlige omsorg for en nabo.
Albert gikk på Framnes Ungdomsskole 1910/11, og ovenfor er to av sidene i minneboka hans. Selveste Johannes Brandtzæg skrev et minne, og han bidro også selv med en liten epistel.
Ålefjær bedehus ca 1910
Spørsmål om bygging av bedehus/kapell ble reist av sogneprest H. Chr. Halvorsen som nylig hadde kommet til Tveit. Bedehuset ble vedtatt bygget på et møte i skolehuset 20. november 1907. Tomten var tilbudt av Ole Osmundsen straks ovenfor skolehuset. Albert var leder i bedehusstyret 1936-37 og 1938.
Julehilsen til onkel Albert fra Ruth og William
Albert ga moren Tomine en Bibel julen 1919 med en liten hilsen
Professor Asbjørn Tveiten, NLA, skriver om Albert:
«Husker han bodde hos oss da jeg var guttunge. Husker han likte å fortelle historier. Alle var ikke så veldig gode, men han lo så godt selv med sin ganske spesielle latter. Og da var det umulig ikke å le med. Husker han som godt likt, kanskje særlig fordi han var både klok og ikke tok seg selv så høytidelig.»
.
Norsk bokmål 
English