Aanensen

                                                                                                                                                                > gå til neste generasjon

.

.

Tomine Sørensdtr og Aanen Aanensen Øidne

.

.

De nærmeste forfedrene til Amalie og Johan Kornelius (figurdesign av «familysearch»)

Tomine Sørensdtr Eidet ble født på Jørgenstad, Lindesnes i 1860. Hun døde 15. juni 1948, og var datter av Søren Jacobsen Jørgenstad og Ingeborg Torstensdatter (se nedenfor). Ifølge Tveit kirkebok ble ungkar og skogsarbeider Aanen Aanensen Øidne, f. 1852 i Bjelland prestegjeld og pige Tomine Regine Sørensdatter Jørgenstad f. 1860 i Søndre Undal prestegjeld viet 5. november 1878. Aanen var sønn av Aanen Torjesen Øidne og Ingeborg Tjostelsdatter, begge fra Bjelland. Hans mor ble tidlig enke, og var losjerende hos husmand Tjostel Sjursen på Rebaas, som var hennes far (se nedenfor). Det var antakelig her Aanen og Anne ble født. Ifølge Grindheim kirkebok A-1 ble Aanen øvre Øidne født 21. september 1852 og døpt 10. oktober samme år.

AanenKonf1

AanenKonf2Fra kirkeboka i Grindheim – om Aanens konfirmasjon (1867). Her står det at han ble født 21/9-1852, og døpt 10/10 samme år. Han var fra Øidne, og var sønn av Aanen Torjussen og Ingeborg Tjostelsdtr. Han ble vaksinert 25/10-53. Ellers står det en kommentar om Aanens kristendomskunnskap. Det er ikke lett å tyde dette, men jeg antar det betyr at Aanen hadde «maadelig kunnskap». Den siste kommentaren gjelder oppførsel (forhold) og flid, som ikke er lett å tyde.

Ålefjær i dag

Verken Tomine eller Aanen var altså fra Ålefjær, men begge oppholdt seg på Lømsland i Tveit da de giftet seg i 1878. Her bodde Aanens tvillingsøster Anne Aanensdtr Øidne, som var gift med Abraham Sørensen (fra Vigmostad). Også Aanens mor bodde på Lømsland under Folketellingen 1875; Aanen (tjenestegut på Landvig) var da på besøk (se her og her). Aanen hadde altså mor og søster på Lømsland. Her er registrert innflytting. Han flyttet fra Bjelland (28/10-1878), hun fra Jørgenstad. Hva med Tomine? Var det på Lømsland hun traff Aanen? Hvorfor skulle hun til Lømsland? Hennes mor var fra Vigmostad, og ikke usannsynlig at hun kjente Abraham Sørensen fra før.

Omkring århundreskiftet var Ålefjær en utpreget eksporthavn hvor store seilskuter, brigger, barker og dampskip lastet skåren trelast for salg til Belgia og England. Det var to sagbruk i sving, nemlig Kostøl dampsag og Anders Dalens vannsag. Kostøl dampsag ble startet i 1882. Det er ikke unaturlig å tenke seg at det var dampsagens virksomhet som trakk Aanen til Ålefjær. Han står oppført som skogsarbeider, og leverte antakelig tømmer til sagbrukene. Det vesle bygdesamfunnet hadde omkring århundreskiftet en befolkning på ca 150 med smått og stort. Aanen ble antakelig skadet i arbeidet – i kirkeboken i forbindelse med hans død står det (overstrøket) «skovarbeider», og at han døde av «benbetennelse». I forbindelse med datteren Kristines død i mai 1895 står det at han var «fattigunderstøttet dagarbeider». Han slet sannsynligvis allerede da med helsa, og hadde ikke fast jobb.

En tidlig morgen ved barkebuene i Lilleviga i Ålefjær rundt år 1900. Her kommer bøndene i småbåter for å levere eikebark, og her lastes ferdig kuttet bark om bord i ei mindre frakteskute. Tegning av Arvid Bergstøl (Tveit Historielag Årsskrift 2029).

Fra Fædrelandsvennen finner vi små artikler som forteller om aktiviteten på havna i Ålefjær:
13.08.1880. Avsetning av bondens skogprodukter har i sommer vært god. Prisen på last, bord og bark er en god del høyere enn i fjor. Utskipningen av nevnte produkter er av ikke liten betydning for Tveds sogn. I sommer har 30-40 større og mindre fartøyer ved Ålefjær vært lastet med dansk last, bord, planker, minetømmer, props og eikebark.
11.07.1881. Fra de omkringliggende gårder bringes en hel del tømmer ned til Ålefjærfjorden, hvor en stor del skjæres til bord og planker, mens den mindre last utskipes som minetømmer og props. I Ålefjærfjorden er det i vår og i sommer lastet 26 fartøyer. Da utskipningen ikke startet før 8. mai, skjønnes det straks at trafikken har vært meget livlig.
09.01.1882. Eksporten fra dette sted har vært meget stor. I 1881 ble 21 fartøyer lastet med minetømmer og props for England og Skottland, 28 mindre fartøyer med bord og dansk last for Danmark.
15.05.1883. Udskipning av trælast fra Aalefjær, der i foregående aar har været meget betydelig, har ogsaa i aar taget sin begynnelse, idet 3 større og en del mindre fartøyer lastede med trælast for England og Danmark.

Tomines og Aanens datter Anna Emilie ble født 1879 i Lømsland, men da sønnen Sigvart ble født i 1881 hadde de flyttet til Ålefjær, og Aanen bygde et lite hus på Eidet. Tomine og Aanen fikk seks barn – Amalie, Christine, Emilie, Sigvart, Alfred og Albert. De var alle født i Tveid; Anna Emilie født i Lømsland, de andre sannsynligvis på Eidet, Ålefjær. Et av barna, Christine født i 1888, døde 21. mai 1895, bare 6,5 år gammel av «Kiertelsygdom og tæring». Hennes far, Aanen døde samme år som Christine, 30. november 1895 – ifølge kirkeboka som følge av «Benbetennelse». Albert (den yngste) ble født i 1891, og Emilie (den eldste) født i 1879, så Tomine ble enke med ansvar for fem barn fra 4 til 16 år gamle.  Det kan ikke ha vært enkelt; livet ble nok ikke enklere da Aanen døde. Det er da også tilføyd med blyant i folketellingen i 1900 at hun var understøttet fra fattigvesenet. Det står også at hun var «eier av hus med grund». Dette huset har en fin beliggenhet på Eidet, men er svært beskjedent (se bilde). Hun måtte kjøpe huset tilbake fra Fattigkassen etter at Aanen var død (se nedenfor). Det var kanskje Emilie som hjalp moren økonomisk til det; Emilie var da 17 år. Emilie ble sydame, og jobbet kanskje sammen med Tomine. Alfred ble etter hvert gårdbruker og skomaker og Albert emissær. Se mer om disse her.

Tomine kjøpte huset tilbake fra Fattigkassen i juli 1896.

.

Det står en litt artig sak i Tveit Historielag årsskrift nr.16 (2005), hvor både Tomine og Emilie Aanensen blir nevnt. Det var nemlig satt i gang en underskriftsaksjon blant kvinner i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905. Folkeavstemningen i den forbindelse var egentlig ikke en sak for kvinner – de hadde ikke stemmerett. I 1898 da menn fikk alminnelig stemmerett, fikk forslaget om kvinnelig stemmerett bare 33 stemmer, og ble avvist med begrunnelse om at kvinnene ikke viser tilstrekkelig interesse.  Det ble på denne bakgrunn arbeidet for å mobilisere kvinnene, og i forbindelse med folkeavstemningen i 1905, ble det satt i gang en underskriftskampanje blant kvinner, til støtte for mennenes stemmer. På listen står både Tomine og Emilie som underskrivere sammen med 417 andre kvinner fra Tveit.

    

Image2  aanen_1895
Tomines hus (til venstre) og dødsprotokoll vedr. Kristines død i 1895

aanen2_1895
Fra dødsprotokollen om Aanens død 30. november 1895

.

tomine1_1

Bilde5_1

Som vi ser ovenfor, bor også Ingeborg Kjøstaalsdtr sammen med Tomine og barna. Det er Tomines svigermor.

.

Jørgenstad

Tomine Regine Sørensdatter Jørgenstad ble født på Jørgenstad i 1860. Jørgenstad ligger på øvre Lindesnes, og kommer sannsynligvis av mannsnavnet Jørgen, Jørunn, e.l. Vanlig uttale er antakelig Jørsta. Første gang vi finner Jørstafolk i skattelistene er i 1594. I 1611 var gården tydeligvis delt i ytre og indre Jørgenstad.

Tomine var født i indre Jørgenstad, og var datter av Søren Jakobsen (1834-1890) fra Åseral og Ingeborg Torstensdtr (1836-1905) fra Vigmostad. Han var gårdbruker og snekker, hun drev med veving ved siden av å være husmor. Tomine var nest eldst av 4 søsken.

File0001b

j__renst
Indre Jørgenstad, med gården til Søren Jakobsen (blå firkant)

 

 

 

 

 

S_renIngeborg1857

Fra kirkeboka i Spangereid – giftermål mellom Søren Jacobsen og Ingeborg Torstensdtr (1857)

TomineRegine
Tomines fødsel (1860) i kirkeboka.

File0001_3_1
Etikett fra medisinflaske til Tomine. Medisinen var sannsynligvis for uro, angst.

 

.

Aanen Aanensen Øidnes aner

Aanen Aanensen var fra Øvre Øidne, og var sønn av Aanen Torjussen. Han døde 18. april 1852, et halvt år før sønnen, oldefar Aanen, ble født. Han ble gravlagt sammen med sin far Torjus Aanensen. Hva kunne være årsaken til at far og sønn døde omtrent samtidig, og ble gravlagt samme dag? Var det sykdom? Ulykke? Oldebarnet til Aanens tvillingsøster Anne Sørensen (Vidar Abrahamsen) sier at det som fortelles i familien om dette, er at Torjus Aanensen døde en «naturlig» død, 62 år gammel. Sønnen reiste til bygda for å ordne med begravelsen, og på veien pådro han seg lungebetennelse og døde etter få dager.

 

 

aanen4_1

torgiusb

__vre___ydna2  grindheimkyrkje2
Bilder fra Øvre Øydna, Audnedal og Grindheim kyrkje

AAnen
Utdrag fra kirkeboka i Grindheim om Torjus Aanensens og sønnen Aanen Torjussens begravelse 20. april 1852. De døde hhv. 10. og 18. april.

.

I anetavlen ovenfor har vi bl.a. nyttet oss av slektsgranskingen utført av Anna Rossevatn, Eiken. Trykk for å se anetavlen, utviklet gjennom familysearch, i bedre oppløsning

.

Det var vanskelige tider på 1800-tallet. Mange flyttet på seg, og noen dro til Amerika. Her er et lite utdrag fra boka Kultursoga for Bjelland og Grindheim (Magnus Breilid), som sier mye om den vanskelige tiden. Her er spesielt nevnt Grinnem, hvor Aanen Aanensen Øvre Øidne ble født i 1852.

File0016b_2

Det var elendige forhold, altså. Forholdene var verre enn i noen annen del av landet. På denne tida oppstod barnevandringene. Flere familier i indre bygder vest på Agder måtte sende de eldste barna østover, for å arbeide. Her var gårdene større og folkene mer velstående. Barna i alderen 7 til 15 år gikk ofte 15–20 mil og ble borte hele sommeren, noen ganger helt fra april til november. Mange ble behandlet som slaver og satt i hardt arbeid. Andre var mer heldige.
 
Nedenfor er et kart som viser den mest kjente barnevandringsstien – fra Kvinesdal til Landvik (136 km). Bygda Konsmo er kjent for sine mange barnevandrere, og Konsmo kirke ble et samlingspunkt på våren. Her møttes barn fra de små gårdene i området (sannsynligvis også fra Øidne), før veien gikk videre østover. Det var ofte krøtterhandlere som opererte som arbeidsformidling.

De usle kronene som barna fikk i lønn, var uunnværlig i den harde kampen for tilværelsen. Dalførene er vendt nord-sør, med høye heier mellom – å gå på tvers av disse heiene var svært strabasiøst. Her kan en lese mer om barnevandringene.

Ovenfor var nevnt at Aanen var «tjenestegut» på Landvig under Folketellingen i 1875. På bakgrunn av kartet ovenfor kan en lure på hvorfor Aanen dro til Landvig. Dette var altså en endestasjon på en kjent barnevandringssti østover. En mulighet er at Aanen hadde vært på Landvig før, gjennom barnevandringen, og at han som myndig (i 1875) vendte tilbake dit fordi han visste det var arbeid å få, kanskje i tilknytning til skipsbyggingen i området.

Aanen begynte på skolen i 1860:

Skoleprotokollen ligger skannet på digitalarkivet. Det er ikke mulig å se fra skoleprotokollene at Aanen eller hans far hadde mye fravær, som dermed tydet på at de var barnevandrere.

 

.

Tosten (evt. Torsten) Olsen
Amalies oldefar Tosten Olsen var forpakter og bodde på ytre Fjeldskaar under Folketellingen i 1865 og fram til han døde i 1881. Når tid han bosatte seg på Fjeldskaar er uklart. Det vi vet, er at Tosten giftet seg i Vigmostad med Rani Asbjørnsdtr og fikk 3 døtre (Ingeborg, Oline og Inger Marie), alle ble konfirmert i Vigmostad – den siste i 1854. Tosten flyttet fra Vigmostad sammen med kone og tre døtre til Lindesnes i 1857 (se her). To av døtrene giftet seg og bosatte seg på Jørgenstad. Den ene, Ingeborg Tostensdtr Jakobsen, giftet seg med Søren Jakobsen i 1857 (på Jørgenstad), og disse ble Tomines foreldre.

Den tredje av døtrene til Tosten Olsen, Oline (f. 1840), giftet seg med Lars Andreas Jørgensen og bodde på Fjeldskaar. Lars Andreas fikk skjøte på gnr 162, bnr 3 i 1868 (samme eiendom som Sofie og Sigvart Aanensen senere overtok). Oline døde bare 37 år gammel, og det ser ut til at Lars Andreas senere flyttet til Aavik.

Ingeborg og Søren sin datter Tomine ble født på Jørgenstad i 1860. Hennes bror Syvert Olaus (f. 1871) fikk skjøte på gården på Fjeldskaar (g.nr. 163, b.nr 2,3) i 1898. Olaus skilte senere ut tomt til Fjeldskår bedehus som gave (se nedenfor). Han giftet seg med Karoline Amalie Olsdtr (f. 1873) i 1897. Ifølge kirkeboka bodde Olaus før de giftet seg på Jørgenstad, mens Karoline bodde i Goxem. De fikk døtrene Olga og Inga.

Bedehuset ble bygget i 1911 og det var Olaus og hans tvillingbror Adolf som bygde bedehuset. Da bedehuset stod ferdig, ble det valgt 7 medlemmer til Bestyrelsen; Olaus var en av dem. Av de som skrev under protokollen i forbindelse med valget, var Johan Enok Villumsen (far til Johan Kornelius) og Sigvart Aanensen (bror til Amalie). Bestyrelsen hadde ansvar for at det ble avholdt møter. De tradisjonelle påskemøtene var godt besøkt, og bedehuset ble nesten for lite ved sånne samlinger.

Bedehuset var det store samlingspunktet i bygda. Folk samlet seg på bedehuset til begravelse – før og etter kirken. Først minnestund – så tilbake for å få mat. Det var selvsagt 17.mai-fester og julefester.  Bedehuset ble utlånt til ulike aktiviteter, bl.a. sykurs, fiskerifester, språkkurs, fortsettelsesskolen, m.m.

Tomines eldste søster, Elen Gurine (f. 1857), ble gift med Tobias Jansen i 1890. De hadde skjøte på gnr 162 bnr 4 på Fjeldskaar (indikert med gul farge og rød strek i figuren nedenfor). Det var nok her Amalie bodde i sin tid på Fjeldskår. I folketellingen står det ved noen navn at de er «bortsat og bekostet av fattigvesenet». Om dette var tilfellet med Amalie, vites ikke. Elen Gurine ble enke etter sitt første ekteskap med skolelærer Johan Teodor Jakobsen etter bare tre år. De fikk en sønn i 1878; dessuten fikk Gurine en sønn med Tobias Jansen i 1892. I folketellingen for 1900 står det at Tobias hadde midlertidig opphold i New York.

162_4

FjeldskårBedehus

Amalies bror, Sigvart, ble gift med søster av Johan Kornelius, Sofie.

kart1   __lefj__r

Kart over Øvre Øydna og Ålefjær

ydna9_1
Gården «Ækrå», b.nr. 19, i Øvre Øydna, som Aanens bestefar eide. Nedenfor ser vi den fine utsikten fra gården. Bildene er tatt mai 2006.

ydna8

AanenTorjussen1824AanenTorjussen1850Aanen Torjussens fødsel (1824) og giftermål (1850); fra kirkebokaIngeborg
Ingeborg, Aanens Torjussens mor, dør i 1833

Aanensmor
Utdrag fra kirkeboka om Ingeborg (Aanens mor) sin fødsel i 1826

Aanen2b

Utdrag fra kirkeboka i Grindheim ang Aanens fødsel 21/9-1852
.

aanen1

Utdrag fra Tveit kirkebok for 1895, om Aanens dødsfall. Det ser ut til at han døde av «benbetænnelse».

IMG_0009b
Tomine Eidet på sine eldre dager

  File0002_3

Bilde og dødsannonse for Anne Sørensen (tvillingsøster av Aanen)


nb_NONorsk bokmål