William
Georg William Fjeldskaar
16.09.1911 – 28.09.1996
William ble født i Port Richmond, USA 16/9-1911 og ble døpt samme sted 28/1-1912. Han vokste opp i Mandal, gikk ut av Mandals Folkeskole våren 1925, og reiste til USA 3/6-1927 sammen med sin far. Han ble der i 5 år; og reiste tilbake til Norge etter en ulykke (med skade i hodet og rygg) under et byggearbeid i USA (Brooklyn Bridge?). Han flyttet til Larvik med sine foreldre og brødre i 1934. Han fortsatte som snekker og senere byggmester etter at han kom til Larvik. I 1938 starter han også fruktforretning sammen med broren Einar. Etter forholdsvis kort tid, trekker han seg ut av forretningen. Under krigen var han lærer på yrkesskolekurs i byggfag.
.
.
.
Williams aner (trykk for å se større bilde)
Dåps- og konfirmasjonsattest utstedt i 1927, sannsynligvis fordi han skulle til USA. Som vi ser, ble han født og døpt i Port Richmond, USA, og konfirmert i Mandal i 1925.
Port Richmond på Staten Island, markert med rød A.
William og Ruth
William begynte på Mandal folkeskole høsten 1918 og gikk ut av skolen 30. juni 1925. Hans far var snekker Kornelius Fjeldskaar, og familien bodde på Sanden.
Klasse i Mandal Folkeskole med sin klasseforstander Andrea Farestad. Farestad sluttet ved Mandal Folkeskole i 1921; bildet er derfor sannsynligvis 2. klasse i 1920. William er nr 5 fra venstre i forreste rekke (fra ‘Mandal Folkeskole 1889-1964’ av John Møll).
I 6. og 7. klasse var det O. A. Øverland som ble klasseforstander for William sin klasse. Øverland kom da nylig tilbake fra Stortinget hvor han var varamann (1916-22). Både Farestad og Øverland var respekterte lærere. Men i 1904 ble disse to politianmeldt for å ha straffet noen gutter på grunn av deres oppførsel utenfor skoletiden. Det ble foreslått at det for framtiden ikke måtte anvendes legemlig straff for slikt uten å konferere med skoleinspektør og foreldre. Saken endte med at det ikke ble noe forføyning overfor lærerne. Utpå høsten samme år kom det enda en klagesak «over at lærerne slår i hovudet og lugger». Saken endte med at skoleinspektøren ble bedt om å innskjerpe bestemmelsen angående «anvendelse av legemlig tugt». Ellers ser det ut til forholdet mellom lærerne, hjemmet og elevene jevnt over var godt. (Fra Mandal Folkeskole, 1889-1964)
William 10 år; foto fra 1921 (trykk for å se større bilde)
New York City på 30-tallet (venstre) og «Ørkenen Sur» (høyre), en søppelfylling i New York hvor mange nordmenn bodde; nordmenn som ikke lyktes i Amerika.
562 38th Street, anno 2010 419 9th street Fairview, anno 2012
Fra folketellingen i 1930. William leide hos Teresa og Carl Carlson, også de fra Norge. De bodde i 419 9th street Fairview (se bilde av huset i 2012). Da William kom til USA i 1927, hadde han oppgitt adressen 562 38th Street (se bilde av 38th street nå).
Kornelius og William i USA
Medlem av Den Norske Ev. Frimenighed i Hoboken, NJ
William og Johan Kornelius i USA
William og Ruth i USA; bildet til venstre er kanskje fra 419 9th street Fairview (se ovenfor)
I Port Richmond bodde Kornelius hos en venn, Halvor Jensen. Det kan være han med personalia vi ser til høyre. Bildet viser et ektepar på besøk på Nanset (i 1956?). Jeg mener dette er ekteparet som William (og muligens Johan Kornelius) bodde hos i USA. Om dette er Halvor Jensen, er usikkert.
William ble medlem av fagforeningen «United Brotherhood of Carpenters and Joiners America» 15.september 1930 og betalte medlemsavgiften til og med april 1933. Medlemsavgiften for de fire første månedene i 1933 ble alle betalt 1. mai. Det var på denne tiden at han ble stygt skadet i en arbeidsulykke. Kanskje han var ute av sykehuset igjen 1. mai, og at han reiste hjem til Norge like etterpå.
Koffert på hjemreisen
William mister sitt statsborgerskap i USA
.
.
Til Nanset
Det første post-stempel for Nanset (fra Jan Einar Bredals fotosamling)
Familien Fjeldskaar flyttet fra Kristiansand til Nanset i 1933/34. Johan Kornelius kjøpte først hus i Welhavens vei 14 i 1934, og flyttet etter to år til nybygd hus i Jonas Lies vei 3.
Kornelius, Amalie, William, Einar og Arnfinn
.
NANSET KRISTELIGE BOKHANDEL
(Hentet fra rapport til Skatteinspektøren i Vestfold, undertegnet bedriftsrevisor Tollef Mogen 10.mai 1950)
«Forretningen ble startet 26. februar 1947. Den opphørte 1. juni 1949 da det ikke lønnet seg å drive den. Foruten bøker, ble det omsatt papir og leketøy, samt litt porteføljevarer.
.Eier av forretningen var William Fjeldskaar, Nanset. Huset som forretningen holdt til i var eid av William Fjeldskaars bror Einar Fjeldskår. Forretningens regnskaper ble ført av Einar Fjeldskår. Eierens far Johan Kornelius Fjeldskaar ekspederte i forretningen fra starten til sin død 29/2-1948 (f. 2/8-1884). Forretningen ble først og fremst startet for at han skulle ha noe å gjøre. Fram til opphør ble en dame leid til å stå i forretningen (det var Ingjerd Fjeldskaar).
.Ved avviklingen av forretningen ble varebeholdningen solgt til jordmor Anne Slåtta som også kjøpte huset hvor forretningen hadde lokaler, «Lindheim» (nå Nansetgt. 78). Varebeholdningen ble senere overdratt til Nanset Leketøy og Papir A/S.»
.
Nansetveien 78 («Lindheim»). Fra Jan Einar Bredal fotosamling 2009-04-08-1840-34
Anne Grete (f. Fjeldskår) sier:
«Jeg har et brev fra 10. april 1943 hvor pappa (Einar) skriver at han overtok eiendommen «Lindheim» fra sin far Johan og bror William Fjeldskaar for kr 13 000,- . Ingen kjøpsomkostninger. Da eiendommen ble solgt til Anne Slåtta, flyttet vi til Meldalsvei 1.»
.
William søkte om livsforsikring 26/11-1941. Vi ser at han bodde i Birkelund (Jonas Lies vei 3), og jobbet den gangen som lagerarbeider hos Albert Bøe. Han hadde hatt en ryggskade som gjorde at han hadde et sykehusopphold i 1938.
.
Greveveien 61 («Lita»; på kartet brunt hus midt i bildet). Til venstre for dette huset ser vi Jonas Lies vei 3, hvor Johan Kornelius og Amalie bodde.
Jonas Lies vei 3.
.
Huset i Meldalsvei 1A (hvor broren Einar og familien bodde) er bygd av William og Johan Kornelius. Det samme gjelder sannsynligvis «Lindheim» (Nansetvn 78) hvor de hadde bokhandel. Dessuten hadde han skjøte (i 1939) på tomt i Jonas Lies vei 13, hvor han også sannsynligvis bygde huset. I tillegg har Jonas Lies vei 3 et så «amerikansk» design (se bilde) at det antakelig var en idé William tok med seg fra sitt Amerika-opphold; dette ble sannsynligvis også bygd av Johan Kornelius og William. Spørsmålet er om Welhavensvei 14 (som familien kjøpte av kommunen i 1934) også var bygd av de samme to.
På denne tiden traff William Ingjerd (f. Andersen) fra Torstrand, og de giftet seg 24/4-1948. Da de giftet seg, kjøpte han Greveveien 61 (av Dalberg Olsen); her hadde de leieboere (familien Mølbach, og frøken Wang?). De var naboer til Amalie og Johan Kornelius (som bodde i Jonas Lies vei 3). I 1952 bygger han forretningsbygg i Nansetveien 66 og etablerer egen forretning, med salg av jernvarer, maling, gave- og parfymeartikler. Ingjerd hadde sin jobb i butikken. Forretningen ble solgt i 1980. William døde i 1996, 85 år gammel.
Giftermål 24/4-1948
Kornelius og Amalie sammen med William, Ingjerd, Einar, Solveig og Arnfinn.
Larvik tekniske aftenskole var en tidligere skole i Larvik. Den ble etablert i 1893 og mottok statsstøtte. Med en fast lærerplan og fagplan ble den en meget god skole. Den hadde hele tiden stor og sikker søkning.
William på tur med noen unge damer. Trykk på bildet for å se stor størrelse.
William, Einar og Arnfinn
Ruth, Arnfinn, Einar og William
William og moren Amalie (til venstre). Var det dette huset i Jonas Lies vei 13 William holdt på med?
Skjøte på Jonas Lies vei 13 for 1939 (til venstre); til høyre ansettelsesbrev fra yrkesskolen.
Fra Matrikkelutkast 1950. William hadde også skjøte på «Vang» (Gamle Kongevei 30) og på «Granstad» sammen med sin far. Det var to eiendommer med navn «Granstad»; den ene nabo til Myrvang og nå del av Nanset skole. William og Johan Kornelius hadde skjøte på Jonas Lies vei 9.
.
Flyfoto ca. 1955. Nansetveien til høyre. Jonas Lies vei 9 («Granstad») til venstre – William bruker tomten til lagring av materialer. Fra Jan Einar Bredals fotosamling.
.
Jonas Lies vei 9 («Granstad»). Huset i bakgrunnen er Meldalsvei 1A («Granlund»).
.
Rasjoneringskort for etterkrigstiden
Rasjoneringa under krigen skyldtes først og fremst vareknapphet, og dette fortsatte inn i gjenreisningsperioden etter krigens slutt. Vi ser at Kjøpekortet for kjøtt i figuren er for 1949/50. Rasjoneringskortene hadde forsyningsnemndas stempel og fantes i ulike farger avhengig av hvilket vareslag det gjaldt. De var inndelt i ruter som tilsvarte en viss mengde av varen det ga rett til å kjøpe. All handel foregikk over disk, og ekspeditøren klippet det riktige antall ruter som svarte til varene kunden ville ha.
Fra første september 1952 var det slutt på rasjonering av kaffe og sukker og det var fri omsetning av alle matvarer for første gang på mange år. Fra nå av skulle prisen reguleres av tilbud og etterspørsel og det førte til at varene ble dyrere.
.
Ford 1931-modell. William kjøpte denne i 1939 av Arthur Tvedalen for 1400 kroner. Det var ganske dyrt for en 8 år gammel bil; tomten i Jonas Lies vei 13 betalte han 2100 kroner for (også det i 1939). Se kontrakten her.
William eide også tidligere 1936-38 en en Chevrolet 1926- modell (Z-935). Se bilde i album.
.
.
.
.
.
.
Det var også restriksjoner på privatbilismen, som ble ansett som unødvendig luksus og som derfor burde begrenses. Fram til sommeren 1946 var det nærmest totalforbud mot privat bilkjøring. Seinere ble ulike restriksjoner iversatt, som forbud mot kjøring etter klokka 20 og forbud mot kjøring mer enn 40 km fra hjemmet. Avgift på drivstoff ble også innført for å redusere bilbruke. Den som skulle kjøpe ny personbil måtte ha behovsprøvd tillatelse fra myndighetene, og denne ordninga sto ved lag fram til første oktober 1960.
.I 1952 importerte han en Chevrolet Delivery Van (Z-2880) – se bilder i album. Den ble «innredet» som bobil, og i 1956 dro William, Ingjerd med sønnen Willy gjennom Tyskland. Her er innreisetillatelsen i Tyskland.
.
.
.
Bildet til venstre viser tomten Nansetveien 66 da tysk hestekolonne passerte (foto tatt fra Leinæs bakeri av Olav Angell Leinæs). Bygget midt på tomten er antakelig fiskehandler Auby sitt utsalg (se nedenfor). Til høyre, slik Nansetveien 66 så ut på 50-tallet.
.
Om prisnemd. Utbruddet av 2. verdenskrig aktualiserte behovet for prisreguleringstiltak. Ved provisoriske anordninger i 1939 ble det innført en kortvarig prisstopp som gav departementet mulighet til å regulere, føre kontroll med priser, fortjeneste, omsetning, m.m. Disse anordningene bestemte at det skulle være en kontrollnemnd i hver kommune. Nemnda skulle velges av kommunestyret og bestå av forbrukere og næringsdrivende. Nemnda skulle samarbeide med forsyningsnemnda.
Bestemmelsene om prisregulering og priskontroll ble forlenget ved lover i 1946, 1947 og 1948. Statens Pris- og rasjoneringsinspeksjon, som ble etablert i 1948, ble pålagt å samarbeide med kommunale kontrollnemnder, forsyningsnemnder og fylkesforsyningsnemnder. Ved kgl.res. 13. okt. 1950 kom det nye forskrift for kontrollnemndene, de skulle bl.a. ha en alminnelig avdeling og en avdeling for fast eiendom. Ved prisloven av 1953 ble kontrollnemndene avløst av prisnemnder.
William sendte i 1957 inn en klage til prisnemda angående utleie av forretningsbygg i Nansetveien 66. I 1964 ble han selv valgt som varamann i prisnemda. Se mer om dette her.
.
1956-modell VW Pickup – registreringsnummer Z-2555
Bildet til venstre viser Nansetveien 66 etter at søndre del var påbygd (foto av Janke Mürer); til høyre nabobarn i klinkekulekonkurranse (Petter Wiik, Torill Klevstuhl og Liv Kjeldsen med lillebror) før øvre del ble påbygd (foto fra Petter Wiik).
.
Bilde fra butikkens utstilling på 1950-tallet. Til høyre et reklameframstøt for Sisu maling.
.
Bilder fra butikken; til venstre ser vi jernvaredelen med Jørn Berle Christiansen som kunde. I tillegg til maling (som en ser i hyllene her), kunne en få kjøpt all slags verktøy, og det var en hel vegg med skuffer med ulike pigmentfarger til å blande i linolje og lage egne farger på utendørs- og innendørs maling. Til høyre bilde fra den nyeste delen i butikken og sønnen i huset; her var bl. a. diverse kjøkkenutstyr, pyntegjenstander, ovner, voksduker i metervis og bakerst i denne avdelingen store ruller med gulvbelegg som også ble solgt i metervis. mellom disse to avdelingene, var det leketøysavdeling og parfyme-avdeling.
.
.
Om Nansetveien 66 (av Jan Einar Bredal):
Inne i en stor hage eid av Hedrum Kommune fikk Johan Auby bygge en liten «kiosk», trolig ikke mer enn ca 5-6×5-6 meter i 1936, hvor han startet en fiskehandlerforretning Hedrum Fiskeforretning. Her holdt han også holdt til under krigen (ifølge Leif Tvedalen, som bodde ett par hundre meter unna. Han husker den vonde, gamle fiskelukten fra guttedagene). Auby hadde under krigen en varebil som ble drevet av kabid-generator plassert på tilhenger bak bilen. Auby solgte også fisk til landdistriktene omkring, antagelig fra sin varebil. Da tomten ble kjøpt av William Fjeldskaar, ble fiskekiosken revet og Johan Auby skal ha sluttet med fisk og gått over i brorens snekkervirksomhet.
.Byggmester William Fjeldskaar bygde sin store bygningsvareforretning, Nanset Byggeartikler, som sto ferdig i 1953. Einar Fjeldskår, som en kort tid hadde holdt til i Welhavensvei 24, leide den søndre delen av bygningen til sin manufaktur og garn forretning av broren. Trolig flyttet han i desember 1953/januar 1954 (og holdt muligens til i nordre del i begynnelsen). Her holdt han til fram til 1969, men fra 1962/63, som filial av nybygget forretning i Nansetgaten 25. Søndre del av lokalet var blomsterforretning i ca 2 år (1957-59), utsalg av bl.a. frøposer (blomster).
.
Skjøte på tomten «Solvang II»; Nansetgata 66 anno 2008
.
Williams svennebrev
.
William var nok preget av tida i Amerika, der han var fra han var 16 til 22. Han var ikke redd for å prøve noe nytt og våge noe. Han startet eget bygge-firma som ble ganske stort. På det meste hadde han 20-30 mann i arbeid. Dessuten startet han butikk med byggevarer og diverse annet vareutvalg. Det betyr at han hadde det travelt. Men han la stor vekt på fritid. Når det var fri, så var det fri. I helgene var det ut på tur; slekt og venner var med, enten til vanns eller på veien. Han fant stadig på noe.
Etter hvert bygde han seg hytte i Svinevika. Der var det stadig selskapeligheter. Han var et muntrasjonsråd i slike sammenhenger, med sin evne til å skape liv og røre. Han likte også debatter, og ga seg ikke – noe som hans svoger Paulus fikk merke mang en gang.
Men han likte ikke så mye oppstyr om sin egen person, egentlig. Det var liksom ikke hans greie å stå fram og holde taler i selskap; det likte han ikke. Han liknet ikke sin far som var predikant, i så måte. Det var en gang at en stor tilhenger braste inn i butikken. William ordnet opp i saken, men da journalister fra Østlandsposten ankom, forsvant han og overlot det til sin bror Einar å håndtere det.
Bygningsfolkene har lunsj (til venstre), og til høyre en liten markering i arbeidet med YKK-bygget (kranselag?).
Arbeidsfolk på tur i Vigelandsparken; Kladd/overslag over arbeid. Eksempel på et anbud kan ses her.
William sin regnemaskin; “World Famous” 10 KEY CALCULATOR, AMERICAN AND SWEDISH PATENTS». Maskinen er 16.8 cm x 28 cm x 25 cm og veier 9.8 kg. Den kunne både addere, subtrahere, multiplisere og dividere. «One may enter numbers up to nine digits long, record up to eight digits in the revolution register, and computer results of up to 13 digits». Den var sannsynligvis importert fra USA, produsert i 1948 og kostet $397. William hadde sitt byggmester-kontor i et rom i butikken, og regnemaskinen ble flittig brukt i tider med anbudsrunder. På de mest avanserte multiuplikasjonsoppgavene brukte maskinen opptil flere sekunder.
Han hadde bl.a. ansvar for bygging av LABO-husene i Frankendalsveien (1951) og Nanset Skole
Tilbygg på Nanset skole; det gamle fra 1901, tilbygget fra 1954 [2]
Lønningskonvolutt med feriemerker, og Sandmoe med lastebilen
William (til venstre) i prat med sine arbeidsfolk; ovenfor Williams tilhenger innregistrert i 1972 (bilde fra 2017)
Her er en artikkel om restaurering av tyskerbrakkene i Stavern
Ingjerd og William på tur
William likte godt å reise; de var bl.a. i Jordan, Israel, USA, Thailand. Her et bilde fra en tur i Israel.
William sitt Ny-Testamente m/understrekninger (Rom 3) og notater
På tur med William sin båt. Johan, Willy, Ingjerd og Inger Reidun (i vogn). Til høyre med Arne, Ingjerd og Inger Reidun. Trykk på bildene for å se store størrelser.
.
.
.
.
.
.
William likte bedre å lage mat enn å stå i butikken. Her er han i gang med å bake brød; det er ikke kjent hvordan han brukte meterstokken (i baklomma) i brødbakinga.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
William was born in Port Richmond, USA September 16 1911. He grew up in Mandal and went back to USA with his father at the age of 15. After 5 years in USA he returned to Norway because of sincere injuries after a work accident (on Brooklyn Bridge?). He moved with his parents and brothers to Larvik in 1934. He made his living as a carpenter, and became later a master builder. He started a fruit/chocolate shop with his brother Einar in 1938, many years later he started his own hardware store/gift shop (1952). He met Ingjerd (born Andersen) and they married in 1948.
.
.
Referanser
[1] Hedrum bygdebok, bind 2, av Jan W. Krohn-Holm (1978)
[2] Hedrum bygdebok: Kulturhistorie, av Jan W. Krohn-Holm (1982)