{"id":152,"date":"2015-05-09T20:47:35","date_gmt":"2015-05-09T20:47:35","guid":{"rendered":"https:\/\/ww2.fjeldskaar.com\/?page_id=152"},"modified":"2021-06-19T06:00:39","modified_gmt":"2021-06-19T06:00:39","slug":"peder-linjen","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/en\/peder-linjen\/","title":{"rendered":"Clausen Friis"},"content":{"rendered":"

Peder Clausen Friis<\/span><\/h1>\n

1545-1614<\/strong><\/span><\/p>\n

\"peder1b_1\"<\/p>\n

I portrettet ovenfor «kan vi kjenne igjen granskeren og historikeren og forfatteren. Det er noe statisk over den tunge, kubiske skikkelsen. Det store, litt pl\u00f8sete ansiktet er bygget opp med undermaling som danner skygger under de lysere, gjennomskinnelige partiene. Uttrykket i \u00f8ynene har en eiendommelig reservasjon. Til tross for disse svakheter i malerm\u00e5ten, det litt flisete skjegget, de litt stive hendene, er dette portrettet av stor interesse» (Norges kunsthstorie, 1982; Sigrid Christie). Portrettet er antakelig malt noen f\u00e5 \u00e5r f\u00f8r han d\u00f8de, dvs at Peder kan ha n\u00e6rmet seg sytti.<\/p>\n

Levnet<\/em>
\nHans far, Claus eller Nicolas Thorolfsen Friis, ble omkring 1550 sogneprest i Undal (s\u00f8r i Audnedalen), hvor s\u00f8nnen s\u00e5ledes tilbragte sin barndom. Peder Clausen gikk i skole i Stavanger og ble ved farens d\u00f8d hans ettermann i Undal, bare 21 \u00e5r gammel. Allerede samme \u00e5r (1664) ble han valgt til prost over Lista prosti. Den energiske biskop i Stavanger, J\u00f8rgen Eriksen, som p\u00e5 sin f\u00f8rste visitas i 1572 hadde l\u00e6rt Peder Clauss\u00f8n \u00e5 kjenne, knyttet ham allerede 1575 til stiftets geistlige styrelse ved \u00e5 gj\u00f8re ham til kannik i Stavanger og noen \u00e5r senere til kapitlets viseformann (arkidiakon). Peder Clausen var som sin biskop strengt kirkelig og luthersk, virket som denne for utryddelsen av katolske kirkeskikker og for tiendens rette ytelse. Han deltok med biskopen p\u00e5 herredagen i Skien (juli 1576), hvor tienden for Stavanger len ble regulert, og da disse bestemmelsene vakte misn\u00f8ye hos b\u00f8ndene i Nedenes fogderi, m\u00e5tte Peder Clausen p\u00e5 biskopens og lensherrens vegne sommeren 1592 reise om til hvert sogn i Nedenes fogderi og forhandle med almuen, som han ogs\u00e5 senere virkelig bragte til \u00e5 underkaste seg.<\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Da senere ogs\u00e5 b\u00f8ndene i Lista viste seg uvillige, m\u00e5tte Peder Clausen gjentatte ganger gripe inn, dels selv, dels med \u00f8vrighetens hjelp. Som geistlig tilsynsmann hadde han mange vanskeligheter med stridige og l\u00f8saktige prester, men det lyktes ham etter hvert \u00e5 reformere sitt presteskap. Regjeringens innblanding i almuens prestevalg bragte ham en gang i strid med regjeringen; overfor denne m\u00e5tte han imidlertid gi etter. Ogs\u00e5 almuen var vanskelig \u00e5 komme ut av det med; han kom flere ganger i strid med noen av sine sognefolk: han ble en gang i et gjestebud s\u00e5ret av en bonde, og en annen gang m\u00e5tte han selv b\u00f8te for \u00e5 ha brukt kniven og s\u00e5ret en bondelensmann. For\u00f8vrig n\u00f8t han stor tillit hos almuen og viste seg stadig hjelpsom og tjenestevillig mot sine sognefolk; i deres stridigheter med \u00f8vrigheten stilte han seg ofte p\u00e5 deres side. En gang var han av den grunn n\u00e6r ved \u00e5 komme i ulykke. Lensherren Peder Grubbe, som hadde blitt innklaget til herredagen i Bergen 1604 av Listerb\u00f8ndene, mente, at det var Peder Clausen som opphisset b\u00f8ndene mot ham, og hevnet seg p\u00e5 denne ved likeledes \u00e5 stevne ham til herredagen, hvor han hadde samlet en rekke ankeposter over hans embetsf\u00f8rsel. Men ved herredagens dom 9. juli ble Peder Clausen dels frikjent, dels slapp han med en mild bebreidelse, mens Peder Grubbe fikk en skarp advarsel og kort etter ble fjernet fra sitt len.<\/p>\n

Da stiftet i 1605 fikk ny biskop, Laurids Scavenius, tr\u00e5dte Peder Clauss\u00f8n ogs\u00e5 i n\u00e6rt forhold til denne. Peder Clauss\u00f8n, som allerede 1591 hadde v\u00e6rt kapitlets fullmektig ved Christian IV’s hylding i Oslo, var likeledes til stede ved hertug Christians hylding i Oslo 1610. Han d\u00f8de i sitt 70. \u00e5r p\u00e5 sin presteg\u00e5rd, og etterlot en s\u00f8nn, Claus, som ble hans ettermann, samt flere d\u00f8tre, som ble gift med b\u00f8nder.<\/p>\n

\"peder3_1\"<\/p>\n

Statue av Peder Clausen Friis av Gustav Vigeland, 1937.<\/em>
\n Peder kaster helgenbilder i elven.<\/em><\/p>\n

Forfatter og historiker<\/em>
\nPeder Clausen har f\u00e5tt sitt litter\u00e6re navn som topograf og sagaoversetter. Han hadde ikke gjort universitetsstudier og var aldri utenfor Norge, men hans skoledannelse synes ikke \u00e5 ha v\u00e6rt d\u00e5rlig, og den stilling han tidlig kom i, bragte ham allerede i hans ungdom i forbindelse med mange l\u00e6rde og opplyste samtidige, som kunne ha vakt hans interesse for Norges geografi, historie og gamle spr\u00e5k. Den l\u00e6rde lagmann i Agder Jon Simonsen synes \u00e5 ha v\u00e6rt hans l\u00e6rer i gammelnorsk, s\u00e6rlig lovspr\u00e5ket; ogs\u00e5 andre lagmenn eller geistlige synes \u00e5 ha hjulpet ham, blant annet til erhverv eller l\u00e5n av eldre h\u00e5ndskrifter, s\u00e6rlig Kongesagaene, Kongespeilet og gamle lovh\u00e5ndskrifter.<\/p>\n

Av utenlandske forfattere har s\u00e6rlig Olaus Magnus’ samt Arngrim Jonssons tidligste arbeider gitt ham impulser til historisk-geografiske opptegnelser. Hans f\u00f8rste skrift synes \u00e5 ha v\u00e6rt en beskrivelse over Island (1580); deretter fulgte korte opptegnelser om F\u00e6r\u00f8yene (1592) og om Gr\u00f8nland (1596). I 1599 fullf\u00f8rte han en vidl\u00f8ftigere fremstilling av Norges naturhistorie i en rekke mindre skildringer: \u00abom alle slags Djur, som ere udi Norrig\u00bb, \u00abom Fiske\u00bb, \u00abom Fugle\u00bb, \u00abom Skove og Tr\u00e6\u00bb samt \u00abom Urter og Blomster\u00bb. Samme \u00e5r tok han etter oppfordring fra stattholderen Axel Gyldenstjerne fatt p\u00e5 en oversettelse av Snorre Sturlasons kongesagaer, som han ogs\u00e5 fullf\u00f8rte; senere gjorde han en \u00abkort Extrakt af Norriges Chronica\u00bb og fortsatte oversettelsen av kongesagaene med de f\u00f8lgende kongers historie (1202-1263), i det han for kong Sverres historie n\u00f8yde seg med \u00e5 utskrive den eldre, bergenske oversettelse. I de samme \u00e5r samlet han tekster til de gamle lover og forordninger; av disse gjorde han en fullstendig oversettelse 1600. I sine senere \u00e5r var han s\u00e6rlig beskjeftiget med topografiske arbeider, kanskje etter oppfordring av biskop Scavenius. F\u00f8rst utarbeidet han en Stavangers beskrivelse (1609), og senere samlet han sine iakttagelser og opptegnelser til Norriges Beskrivelse (1613). Han hadde ogs\u00e5 lagt planer til andre arbeider, da d\u00f8den overrasket ham. Hans sm\u00e5skrifter \u00abOm Tienden\u00bb og den tapte \u00abEnfoldig Forklaring over Fader vor\u00bb viser ham ogs\u00e5 virksom som geistlig forfatter.<\/p>\n

Ingen av Peder Clausens skrifter ble trykket i hans levetid; visstnok s\u00f8rget han for deres utbredelse ved \u00e5 la dem omhyggelig avskrive og ved \u00e5 for\u00e6re eksemplarer til velyndere, men det er ingen spor til at han fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 dem trykte. Dette skjedde derfor f\u00f8rst lenge etter hans d\u00f8d. Professor Ole Worm, ved K\u00f8benhavn Universitet, bes\u00f8rget utgivelsen av en del av dem.<\/p>\n

Peder Clausens skrifter i Worms utgaver ble for lang tid hovedskriftene om Norges og dets bilands geografi og historie. \u00abBeskrivelsen\u00bb ble m\u00f8nster og og forbilde for en rekke lignende arbeider, den ble oversatt til tysk og latin, og dens etterretninger inngikk i de geografiske h\u00e5ndb\u00f8ker og de hollandske atlaser. \u00abNorske Kongers Chronica\u00bb skapte eller i alle fall fornyet Snorre Sturlasons anseelse som historisk forfatter; den gav med \u00e9n gang Norge en sammenhengende og lesverdig fremstilling av dets oldtids og middelalders historie og gav oversetteren (\u00abUndalinus\u00bb eller \u00abPetrus Claudii\u00bb) rang som historisk autoritet. Og selv etter at de originale h\u00e5ndskriftene var dratt frem av Torf\u00e6us og Peringski\u00f6ld, har Peder Clausens sagaoversettelser bevart sin rang som kildeskrift for et enkelt tidsrom (1202-17), i det han her gjengir en senere tapt, fullstendig original.<\/p>\n

(fra Dansk biografisk Lexikon)<\/p>\n

Familie og etterslekt<\/em><\/p>\n

«Mange har gissa sv\u00e6rt p\u00e5 korleis det har seg at far til Peder Clausen har skrive seg Claus Torolvsen Friis. Riksarkivar Steinnes har kome til at Torolv p\u00e5 Stokka i Spangereid kan ha vore gift med ei s\u00f8ster til ein kjent Didrik Friis p\u00e5 Bryggen i Bergen. Jon Simonss\u00f8nn var i Bergen til han vart lagmann i 1546. I Bergen vart han gift med Karine Didriksdotter, som levde etter mannen og vart oppattgift med Villem Jakobson p\u00e5 Vig i Halse. Det er n\u00e5 gissa p\u00e5 at Karine skal vera dotter til kj\u00f8pmann og r\u00e5dmann Didrik Friis. 1519 er nemde Wlffert Friis og broren Didrik Friis. Ulfart eller Wlffartsson g\u00e5r att lenge, ogs\u00e5 i Valle kjem navnet inn. Mange meiner d\u00e5 at det er skyldskap mellom lagmannen i Holum og den kjende presten p\u00e5 Valle, og at Friis-navnet skulle koma fr\u00e5 den kjende \u00e6tta i Bergen, som nok er \u00e6tta fr\u00e5 Holland. Det syner bustaden i Bergen.» (S\u00f8r-Audnedal Bygdebok I, Nils P. Vigeland)<\/p>\n

Peder Clausen Friis giftet seg tidlig, men vi vet ikke med hvem. Vi vet at han fikk minst fire barn, som vokste opp p\u00e5 Valle presteg\u00e5rd. Det var en s\u00f8nn, og tre, muligens fire d\u00f8tre. Se ogs\u00e5\u00a0here<\/a><\/strong>.<\/p>\n

Peder bygde ny presteg\u00e5rd, bygd av sv\u00e6rt t\u00f8mmer. Hvordan livet p\u00e5 Valle presteg\u00e5rd artet seg, vet vi lite om. Men Friisfamilien hadde kontakt b\u00e5de med b\u00f8nder og embetsfolk. Ogs\u00e5 den gangen l\u00e5 presteg\u00e5rden ved allfarvei. Det er ganske stor etterslekt etter familien Friis. Den er spredt utover det ganske land.
\n\"peder12b\"<\/p>\n

S\u00f8nnen fikk, som skikken var, navnet Claus. Han ble prest etter faren i 1614, men han d\u00f8de tidlig, allerede i 1629.\u00a0En datter vi ikke kjenner navnet p\u00e5, ble gift med lensmann Fredrich Gaudson Lindland i Holum. En annen datter, Margrethe, var gift med lensmann Didrich Ulfartsen, \u00c5rnes i Lyngdal.<\/p>\n

Datteren Anne, som h\u00f8rer til Fjeldskaars slektsgren (se nedenfor), ble gift med lensmann Einar (Ener) Christensen. De bodde p\u00e5 Under\u00f8.<\/p>\n

\"File0019b_3\"<\/p>\n

Utarbeidet av Else H\u00e5land («Glimt fra Lindesnes», 1984)<\/p>\n

Fra Peder Pedersen (Nedre Svennevig), gift med Else Olsdtr kan etterslekten f\u00f8lges videre til Johan Kornelius Fjeldskaar here<\/strong><\/span>.<\/a> Mer informasjon om n\u00e6rmeste etterslekt etter Peder Clausen Friis\u00a0 kan ogs\u00e5 ses here<\/span><\/a>.<\/strong><\/p>\n

Tittelbladet i Clausens Norgesbeskrivelse, trykket i 1632<\/p>\n

.<\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

 <\/p>\n

«Det var et stort kall Peder Clausen fikk.; men forholdet mellom det nye presteskapet og b\u00f8ndene var ikke s\u00e6rlig godt, for \u00e5 si det mildt. I \u00c5mli hadde b\u00f8ndene f.eks. drept en prest, «den annen hugges og droges de med, den tredje hugg de to fingre av, den fjerde jog de i badstuen hver gang de drakk» og den femte (Jens Droby – det er han som forteller dette) ble julen 1576 «jaget p\u00e5 d\u00f8r med sin dreng og m\u00e5tte tilbringe natten i en \u00f8de l\u00e5ve og hadde n\u00e6r frosset ihjel».<\/p>\n

Det skulle, som man vil forst\u00e5, en ganske robust mann til \u00e5 ordne opp i slike forhold. Og \u00e9n sak var b\u00f8ndene, en annen prestene. En av herr Peders prester, J\u00f8rgen Stok, l\u00f8p en gang etter ham med \u00f8ksen. Herr Peder kunne ellers ta igjen n\u00e5r det trengtes. En gang i 1580-\u00e5rene stakk han under et slagsm\u00e5l en lensmann med kniv i armen – og m\u00e5tte betale en bot. Den slags episoder m\u00e5 imidlertid ikke f\u00e5 oss til \u00e5 tro at Peder Clausen var en slagsbror.» (fra Norges Litteraturhistorie, 1982).<\/p>\n

\"image_print\"print<\/span><\/a><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Peder Clausen Friis 1545-1614 I portrettet ovenfor «kan vi kjenne igjen granskeren og historikeren og forfatteren. Det er noe statisk over den tunge, kubiske skikkelsen. Det store, litt pl\u00f8sete ansiktet er bygget opp med undermaling som danner skygger under de lysere, gjennomskinnelige partiene. Uttrykket i \u00f8ynene har en eiendommelig reservasjon. Til tross for disse svakheter […]<\/p>","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":9,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"no_sidebar.php","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-152","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/152","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=152"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/152\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8670,"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/152\/revisions\/8670"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.fjeldskaar.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=152"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}