Skolegang

Skolegang i Aalefjær

.

her kommer noen utklipp fra ei gammel bok om Tveit folkeskole [1] og fra Tveit Historielags årsskrift 2020, med fokus på tiden da Amalie og hennes søsken var elever ved Ålefjær skole. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Knud Jørgensen var en ualmindelig godt begavet gut, der i skolen udviste stor flid og fremgang. I skolen blev han no. 1, og fik derfra megen ros. l denne tid krævedes der ikke så store fordringer til læreren som nu, neida, de flinkeste «læsergutter» tagen dertil. 0g han blev antaget — efter hans ønske, men som noe betryggende blev han undervist en 14 dagers tid af stedets kirkesanger. Med lidt underlige følelser – begynte han høsten 1861 som 18-19 åring sin skolegjerning i Eiesland 0g Vatnehamn skolekrets i Iveland. 0g da det sommeren 1877 blev opslaget post ledig på Ålefjær i Tveit sogn, ansøgte han om posten med det samme og fik den.

I skolen kom der adskillig forandringer. Et nyt skolehus ble nemlig opføret i 1880 og tagen i brug fra 1881. Skolehuset ble Opført ovenfor Vigen, Ved skolehusets opførelse, blev der indrettet beboelsesværelse for læreren, og dithen flyttede han altså med familie den Januardag i 1881. Fra hasten 1894 fik han en vikar med en Iøn af kr. 18 pr. uge. Han hedte Mads Østerhus fra Birkenes sogn. Han vikarierede i 2 år til høsten 1896, da Jørgensen ansøgte om pension.

 

Dette er et bilde fra 1918, og fra Voje skole, Drangedal.

 

Mads Qsterhus (1871-1918) bodde i Ålefjær skolehus fra 1894 til 1913. Han kom fra Østerhus i Birkenes. Han tok lærereksamen i Kristiansand og  begynte som lærervikar for Knud Jørgensen i 1894, men ble fast ansatt i 1896.

Minneordene i Fædrelandsvennen forteller om en meget avholdt 0g dedikert laerer. «Lærer Østerhus hadde en egen maade at vinde barnenes fortrolighed paa. Naar fritimen kom kunde man se ham ude paa legepladsen tumlende sig i leg med barnene; men naar legen var slut, og undervisningen igjen begynte, var han igjen lærer, som barnene saa op til og respekterte. Hans lærervirksomhed har været knyttet til Tveit i en lang aarrække idet han i ca. 9 aar har virket som lærer i Aalefjær kreds. Han var en mand i sin bedste alder, og med en aldrig svigtende interesse for skolens viktige sag».

.

.

.

Skolegang i Lindesnes 

.

Karen Gurines farfar, Christen Bærentsen Gitlevaag, var bonde og skoleholder i Spangereid sogn fra 1794 til 1816. I tidsrommet 1786 til 1813 var Jens Saxe sogneprest i Undal. Han var også prost i Lister prosti fra 1790. Saxe tilhører ei ny tid, opplysningstida, og han gjorde en kjempeinnsats  for skolen i prestegjeldet. Saxes store innsats i denne forbindelse var at han fikk sendt alle de sju skoleholderne på kurs. Ja, han fikk til og med lov til å sende enda tre til på kurs slik at det i alt ble i alt ti «utdannede» lærere i prestegjeldet. Saxe var også godt fornøyd med «seminaristene» sine, og tiltaket hadde enorm verdi for nivået i skolen. Den eneste «Seminaristen» fra Spangereid  var Christen Bærentsen Gitlevåg.

Tallet på «skolesøkende» barn var svært lavt i Spangereid på hans tid; bare 9 gutter og 10 jenter. Dette stod i sterk kontrast til de øvrige skolesogner hvor så godt som alle skolepliktige barn søker skolen. I en rapport kritiserer Presten Nils Nikkolai Cormontan skoleholder Christen Bærentsen bl.a. for «undfallenhet», dvs. han har ikke kommet over hele distriktet, og at nye krefter må til. Han peker også på at mange foreldre ikke vil motta skolen. Christen Bærentsen hadde da vært lærer i 20 år; at han nå var gått trøytt er forståelig.

Distriktet var så vidstrakt og vanskelig, og så altfor stort for en skoleholder å rekke over. Provst Saxe hadde forstått dette, og og pekt på at det trengtes en fastskole i sentrum og en omgående skoleholder. At Christen Bærentsen også hadde hatt problemer med å få inn de surt tiltrengte skillingenefremgår av en rapport fra provst Saxe datert 12. juni 1807.  Her står det: «Lønn som de andre, men ofte vanskelig for mange uetterretteliges skyld». Når det gjelder undervisningen, er det interessant å legge merke til at av de 19 elevene Christen Bærentsen underviste i 1814-15, lærte 6 å skrive, 5 gutter og 1 jente.  Rapporten inneholder ellers ingen kommentarer. Christen Bærentsen sluttet som skoleholder i Spangereid etter nyttår 1816.

Vi tar med litt om en skoleholders oppgaver slik det var fra 1743 [1]:

 

 

Goksem skole

Goksem skole

Dette skolehuset ble bygget i 1891; både Johan Kornelius og Amalie (etter at hun flyttet til Fjeldskår) gikk på denne skolen. Før dette, og etter at omgangsskolen ble avviklet, gikk våre forfedre (fra Flatebø, Fjeldskår og Jørgenstad) også på Goksem skole (i et leid lokale som sannsynligvis lå nærmere sjøen enn skolehuset).

9 februar 1861 var Spangereid skolekommisjon samlet i Valle prestegård. Skolene i Spangereid ble da inndelt i nye kretser. Den 7. krets (eller Goksem-kretsen) besto av elever fra Høiland, Flatebø, Goksem og Fjeldskår, litt senere også fra Haraldstad og Jørgenstad. De gikk alle på skole i Goksem. Det var til og begynne med Johan Johannesen som leide ut lokale til skolestue; det bestod av bord og benker, oppvarmet og rengjort (som han tok 10 spesiedaler for).

Våre nærmeste forfedre var fra Flatebø, Fjeldskår, Jørgenstad og Imsøy. Oldefar Johan Enok ble født på Flatebø i 1854, og begynte på skole da omgangsskolen tok slutt. Han gikk på skole på Goksem (Gauksum). Han hadde til og begynne med Johan Johannesen som lærer; etter hvert overtok Johannes Pedersen Solaas Holum, som var lærer i Goksem fra 1865 til 1871. Deretter overtok Theodor Jacobsen Dragedal, som i 1877 ble gift med Elen Gurine Sørensdtr (søster av Tomine). Han døde bare 28 år gammel. Oldemor Tomine (som senere flyttet til Ålefjær) ble født i 1860 på Jørgenstad (se kartet), og hadde ganske lang skolevei; kanskje hun gikk veien om Flatebø til skolen. Hun hadde kanskje sin svoger Theodor som lærer en periode, og  før det Johannes Pedersen Solås. Senere overtok Elias Osestad som lærer, og fra 1884 til 1924 var Johan Olsen Homme lærer der. Johan Kornelius hadde nok disse siste som lærere.

.

Avgangsvitnemål for Amalie og Johan Kornelius fra Goksem skole (trykk for å se større bilde)

.

Oldemor Karen Gurine ble født i 1855 på Imsøy, som hørte til en annen skolekrets. Jens Olsen Blørstad var lærer i den kretsen fra 1863 til 1912, altså da Karen Gurine var elev.

       

Lærerne Johannes Pedersen Solås, Elias Osestad og Jens Olsen Blørstad Stokke

.

Hva var dette for slags lærere?  Så avsides som Lindesnes var, så kunne de vel ikke velge lærere fra øverste hylle?

Jeg tror de var heldige. Jeg nevnte lærer Johan Olsen Homme; han var godt utdannet og hadde gått på Søgne lærerskole. Slike var det ikke mange av. Det er mye mer å si om Johannes Pedersen Solås Holum, som var lærer på Goksem fra 1865 til 1871. De som hadde han som lærer, var nok også av den heldige sorten. Han ble etter hvert en betydningsfull person; og ble kalt «kongen av Spangereid». Årsaken var engasjementet hans, og innflytelsen han hadde i det meste som rørte seg i Spangereid. Selv drev han etter hvert med landhandel, bakeri og dampskipsekspedisjon.  Han var velstående etter datidens målestokk.

Mens han var lærer på Goksem, var han blant 32 «opsiddere» (aktivister) som i 1865 dannet en komité som jobbet for å få bygd Spangereidkanalen. Et annet medlem av samme komité var lærer, kirkesanger og gårdbruker Jens Olsen Blørstad (som Karen Gurine hadde som lærer). I 1882 sendte komitéen ut innbydelse til samtlige bystyrer og herredsstyrer i Lister og Mandal Amt om å være med å realisere Spangereidkanalen. Det skulle imidlertid gå 125 år før prosjektet ble realisert.

Hva var Spangereidkanalen? Poenget var å gjøre det mulig for sjøfarende å komme fra øst og vest uten å måtte runde den værharde Lindesneshalvøya. Ved arkeologiske utgravinger i 2001 fant man spor etter det man mener har vært en kanal (eller begynnelsen på en kanal) fra tidlig middelalder eller sen jernalder (700-tallet). Kanalen må ha vært et av de største byggeprosjekter som kjennes i Norge fra denne perioden. Uansett vet man at båter ble dratt over eidet i middelalderen. Planene om å grave ut en kanal har blitt tatt opp en rekke ganger, bl.a. på 1600-tallet og under Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet. De siste planene for byggingen stammer fra Spangereid-aksjonistene på slutten av 1800-tallet, der altså våre forfedres lærere var svært aktive.

Spangereidkanalen ble offisielt åpnet av dronning Sonja 5. juli 2007. Kanalen er 930 m lang og forbinder Lenefjorden i nord med Njervesfjorden i sør. Kanalen er først og fremst beregnet på småbåter; seilingshøyden er 4,5 m, dybden er 2 m og bredden mellom 12 og 20 m.

.

.

Kilder:
[1] Tveit folkeskole (1924) av Olav S. Hagane
[2] Skolen i Lindesnes gjennom 250 år. Glimt fra Lindesnes (1989)
Spangereidkanalen – kongelige planer og lokalt pågangsmot, av Helge Alvin Rosfjord (2008)


nb_NONorsk bokmål