Kornelius/Amalie

.< gå til Amalies aner     
.< gå til  Kornelius’ aner
             

.

Johan Kornelius Fjeldskaar

02.08.1884 – 29.02.1948

     

«Tiden består av småstunder, så vi har ikke tid til å kritisere hverandre«

(emissær Johan Kornelius Fjeldskaar; sitert av Paulus Barth Nielsen)

 

daapsattest_1 fjeldskaarr_copy

Dåps- og konfirmasjonsattest for Kornelius; gården Fjeldskår anno juni 2006. Gården var eid av Johan Enok (Johan Kornelius sin far), og ble overtatt av Johan Kornelius sin halvbror Gerhard. Her er et utdrag fra arveoppgjøret etter Gerhard.

Johan Kornelius var sønn av Karen Gurine og Johan Enok, og ble født 2/8-1884 på Flatebø i Spangereid. Det fortelles at han ble kalt «han med håret»; han var mørk i håret og hadde fine krøller. Det ser vi av enkelte bilder nedenfor.

Fra Family Search (bilde fra Fjeldskaar.com)

I løpet av Johan Kornelius’ liv, var det flere verdensomspennende kriser, bl.a. to verdenskriger, en influensa-pandemi og en økonomisk depresjon. Disse globale vanskelige periodene har selvsagt også også påvirket Johan Kornelius’ liv – i ulik grad. Influensapandemien kalles også spanskesyken. Den hadde svært høy dødelighet og smittet anslagsvis 500 millioner mennesker – rundt en fjerdedel av verdens befolkning. Antallet døde er anslått til mellom 17 og 50 millioner, og kanskje så høyt som 100 millioner, noe som gjør den til en av de verste pandemier i historien. Det antas at det i Norge omkom 13 000–15 000 mennesker, de fleste av lungebetennelse eller lungekomplikasjoner.

.

Goksem (Gauksum) er fra gammelt av en gård som ligger på Lindesneshalvøya i Lindesnes kommune i Vest-Agder, mellom Ramsland og Fjeldskår. Det var inntil1964 barneskole på Goksem for innbyggere på Lindesneshalvøya, men skolen ble nedlagt og skolegangen for disse ble lagt til Spangereid. Skolehuset på bildet ble bygget i 1891. Både Johan Kornelius og Amalie gikk på denne skolen (se skoleprotokoll lenger ned).

Johan Kornelius (trykk for å se større bilde)

Johan Kornelius var født på Flatebø, men flyttet med familien til Fjeldskår ca 1890. Da de flyttet til Fjeldskaar, var Johan Kornelius 6 år. To år etter flyttingen, altså da Kornelius var 8, giftet Johan Enok seg med Teodine Emilie Tørresdatter (fra Jørgenstad). Det er ikke usannsynlig at hun (før de giftet seg) hadde vært tjenestejente hos Johan Enok da han ble enkemann med to små barn. Da de giftet seg, ble familieforholdene litt innfløkte fordi Teodine var søskenbarn til Tomine (mor til Amalie).

Johan Enok og Teodine fikk fire barn, som altså var Kornelius sine halvsøsken. Det må ha vært folksomt i det lille huset på Fjeldskaar – Johan Enok med Johan Kornelius og Sofie fra første ekteskap og kone nr 2 Teodine med barna Edvarda, Sigurd, Gerhard og Marie.

Trykk for å se større bilde

Johan Kornelius ble konfirmert i 1898. Han er ikke registrert på Fjeldskaar under folketellingen i 1900, så da hadde han nok flyttet hjemmefra. Men hvor ble han av?  Den eneste som er å finne i Folketellingen på Sørlandet i 1900 som heter Johan Kornelius (eller bare Kornelius, eller bare Enoksen, evt Fjeldskaar), og kan tenkes å være Johan Kornelius Villumsen Fjeldskaar, er bosatt i Farsund og registrert under navnet Johan Kornelius Wilhelmsen, født i Søndre Undal i 1884. Det stemmer iallfall «vår» Johan Kornelius var født i Søndre Undal i 1884. Det kan tenkes at navnet er skrevet feil, og at det skulle være Villumsen, som jo var faren sitt etternavn. Hvis dette er farfar Johan Kornelius, så var han altså «snedkerlærling» i Farsund år 1900.

Kornelius sin søster, Sofie, brukte etternavnet Villumsen da hun giftet seg, noe som styrker antagelsen om at  «snedkerlærning» Johan Kornelius Wilhelmsen i folketellingen i Farsund var skrivefeil for Johan Kornelius Villumsen fra Fjeldskaar.

Hva var det som kjennetegnet Farsund i Kornelius sin ungdom? Farsund har vært en betydelig sjøfartsby. Allerede i 1795 fikk byen status som ladested, og byen ble bygd på eksport av hummer og trelast. I 1837 var 115 fartøyer med 470 manns besetning hjemmehørende i byen. I 1914 hadde lille Farsund med knappe 1500 innbyggere femteplassen blant Norges seilskips-byer. Tidlig på 1900-tallet var det flere rederier som så dagens lys i Farsund.

Det var altså dit Kornelius  reiste; det var ikke lange turen med båt fra Lindesnes (se kartet). Men hva slags snekkerlærling var han egentlig? På forskjellige dokumenter er han kalt både bygn. arb., tømmermann og hustømmermann.  På emigrasjonspapirene i 1925 kaller han seg derimot «Joiner» (møbelsnekker). Jobbet han med møbelsnekkeri i USA? Og var det møbelsnekkeri han drev med i Farsund? Var han snekkerlærling i forbindelse med skipsbygging i byen, tro? Innredning av skip, kanskje? Dette er ubesvarte spørsmål, foreløpig. Det vi derimot (tror vi) vet, er at han var i Farsund i 3. desember 1900, da folketellingen foregikk. Vi vet ikke når tid han kom til byen, og heller ikke hvor lenge han ble værende. Kanskje var han der bare kort tid. Eller kanskje han kom til byen rett etter konfirmasjonen i 1898 og ble der helt til han reiste til USA i 1905. Han er ikke å finne i ligningsprotokollene mellom 1900 og 1905 (Arkivrefranse: Farsund by, likningsnemnda, F 0001 – utskrift av likningsprotokoller 1900-1923). Men det var bare de over en viss minsteinntekt som ble registrert i disse protokollene.

Et halvt år etter folketellingen, i august 1901, ble Farsund rammet av en katastrofal bybrann. 140 hus, to tredjedeler av byens bebyggelse, brant ned til grunnen. Det var så ille at bladet «Farmand» forlangte at ”Farsund skal aldeles legges øde og ikke gjenoppbygges”. Vi vet jo nå at oppfordringen ikke ble fulgt. Under gjenoppbyggingen, som pågikk fram til 1904, ble byen bygget opp igjen med en arkitektur som da var populær. Det må ha vært ganske kummerlige forhold for byens innbyggere, etter at to tredjedeler av husene var borte; hvordan skaffet de husvære til alle? Det var selvsagt behov for alt som kunne krype og gå av håndverkere. Hvis Kornelius fremdeles var i byen under gjenoppbyggingen, hadde han sikkert mer enn nok å gjøre som snekker, enten han var møbelsnekker eller tømmermann. Hvis han var med på gjenoppbyggingen helt fram til 1904, hadde han sannsynligvis veldig lav inntekt og ville derfor ikke være registrert i ligningsprotokollene.

Farsund etter bybrannen i 1901. Konsul Peter Sundts hus i Kirkegaten 1 er uskadet. Fotografert 1901 av Rolf Sundt sr. (Fra Norsk Folkemuseum; NF.34897-046).
.

Passasjerliste for Kornelius sin USA-reise i 1925 som viser at han første gang reiste til USA i 1905.

.

Kornelius og Amalie giftet seg i New York 10. juli 1906

 

Kornelius og Amalie reiste første gang til USA i hhv. 1905 og 30. januar 1906. Et halvt år senere giftet de seg i New York. Hun var med Kornelius på enkelte av hans reiser. På en av reisene, ble Ruth født (1907); på en annen reise (1911) ble William født. Både Ruth og William var senere med han til USA. William var i USA i 5 år fra han var 15 år, da var ikke Amalie med. Ruth ble værende i USA. De fikk ytterligere to gutter, Einar og Arnfinn.

Johan Kornelius praktiserte også som snekker hjemme i Norge, men sannsynligvis ikke særlig inntektsbringende. Han var mye med på dugnadsarbeid, og det er ikke få talerstoler rundt omkring i landet som han bygget. Det var ikke sjelden at han, på sine preketurer, «betalte» for gjestfrihet (kost og losji) med å hjelpe med snekring, og lage små møbler.

 

Hvor var haugianerne?

Historikeren Karsten Alnæs har sagt at det er to personer som i stor grad har forandret Norge – Olav den Hellige og Hans Nielsen Hauge. Mange er sikkert uenig i det, men det viser at Hans Nielsen Hauge var en betydelig person for utviklingen til dagens Norge. De fleste forbinder Hans Nielsen Hauge med åndelig vekkelse. Og det er ikke feil; han ble opphavsmann til den mest omfattende religiøse fornyelse noensinne. 

Men Hans Nielsen Hauge var ikke bare lekpredikant, han bygde et gründernettverk som sto for etableringen av en lang rekke virksomheter. Totalt var Hauge involvert i nærmere 150 nyetableringer tidlig på 1800-tallet. I tillegg kommer alle de nye bedriftene han inspirerte andre til å starte.

Analyser gjort av historikerne Fritz Hodne og Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole indikerer at Hauge og haugianerne skapte et sted mellom 7000 og 8000 arbeidsplasser i Norge i perioden fra 1801 til 1828. Totalbefolkningen var da på bare ca. 900.000 mennesker. Disse virksomhetene var over gjennomsnittet lønnsomme sammenlignet med datidens konkurrenter.

Hva var hemmeligheten bak en slik suksess? Det grunnleggende prinsippet bak haugianernes kall var husholdertanken: Alle finansielle og menneskelige ressurser er gitt av Gud og skal forvaltes til det beste for medmennesker og samfunn, og til Guds ære.

Det er bemerkelsesverdig at det ikke finnes spor av at Hans Nielsen Hauge har stanset mellom Kristiansand og Lista og holdt oppbyggelsesmøter. Det er imidlertid sannsynlig at han har reist gjennom bygdene i Mandalen og Audnedalen; han tok nok veien via Jæren på sin første reise til Bergen i 1798. Han var tilbake til Kristiansand i 1804.

Haugianismen slo sterke røtter i og rundt Stavanger, men en sitter med inntrykk av at Vest-Agder var så godt som uberørt av vekkelsen ved Hauge. I de nærmeste årene var det sparsomt med haugianske lekpredikanter. Bygdene i Vest-Norge var blant de som kom minst i berøring av haugianismen. Haugianske venner virket imidlertid rundt Mandal i 1840-årene.  Flokkene var ikke store, men troende fantes i all bygder. Slik kan man gå fra bygd til bygd og dal til dal og finne kvinner og menn som forkynte Ordet. Men hvorvidt Lindesnes ble berørt av haugianismen, er ikke kjent.

 

Johan Kornelius som emissær

Emissær (av latin emittere via fransk émissaire – betyr utsending) er en yrkestittel som i Norge brukes om lekmanns-predikanter innenfor misjonsorganisasjonene i Den norske kirke. Som regel hadde en emissær ingen annen teologisk utdannelse enn hel- eller halvårskurs på bibelskole. Nesten uten unntak ble emissærene rekruttert fra folket, det vil si fra et sosialt sjikt av gårdbrukere, fisker, bønder, jordarbeidere og håndverkere. Fra ca. 1860-1960 var det vanlig at en emissær arbeidet som predikant i vinterhalvåret, og utførte sitt andre arbeid om sommeren. Emissæren reiste fra sted til sted og holdt møteuker, som oftest på bedehus på små steder. Om det var god respons på møtene, kunne han bli stående på samme sted i mange uker. I samtale med enkeltpersoner øvet emissæren sjelesorg og på møtene forkynte han Guds Ord. Emissærer som reiste for indremisjonsorganisasjoner var i sitt arbeid opptatt av forkynnelse av Guds Ord og av å styrke bedehusforsamlingene. Om de reiste for ytremisjonsorganisasjoner var de i tillegg opptatt av å samle inn midler til å drive ytremisjonsarbeidet.

Den Norske Kinamisjon var den første norske misjonsorganisasjonen som startet arbeid i Kina (i 1889). I 1891 ble Det Norske Lutherske Kinamissionsforbund, som idag heter Norsk Luthersk Misjonssamband (www.nlm.no), stiftet. Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) er Norges og Nordens største misjonsselskap. NLM har rundt 50 000 medlemmer som er organisert i 2400 forsamlinger og foreninger fordelt på sju regioner (2017). Det var en gruppe yngre kvinner fra Bergen som tok initiativet, og som brant for å starte misjonsarbeid i Kina. De var blitt inspirert til å nå kinesere med det kristne budskapet gjennom den engelske misjonsorganisasjonen China Inland Mission (i dag OMF International), og misjonæren.

James Hudson Taylor.

Johan Kornelius ble emissær. Jeg har fundert litt på hva som var grunnen. Var det noe spesielt som gjorde at han valgte det? Yrkesvalg kan være preget av tilfeldighet, med mindre en «arver» et firma, gård el.l. Det som kommer nedenfor, blir litt spekulativt og kanskje bare interessant for en ytterst liten minoritet. Hvis Johan Kornelius var opptatt av god inntekt, og en lønn som kunne livnære familien, var det vel ikke emissær som stod øverst på lista.  Var det en spesiell opplevelse som førte han inn på emissær-sporet? eller var det personer som inspirerte han? eller begge deler?
     Det får vi aldri svar på. Men det var en liten sak som gjorde meg litt interessert å fundere, likevel. Det var stedet «Farsund». En av de mest kjente predikanter i Norden på denne tida, var Albert Lunde. Han var 7 år eldre enn Kornelius, og fra Farsund. «Hjemmet hans var preget av legmannskristendom», ifølge Store norske leksikon. Var det dette hjemmet Kornelius møtte da han var i Farsund. og kanskje fikk de god kontakt i en tid da mesteparten av Farsund stod i brann, og folk jobbet for å bygge opp igjen byen. Ifølge Store norske Leksikon virket Albert Lunde som «fri reisepredikant fra 1901», altså fra den tid da Kornelius bodde i Farsund. Ifølge Store norske leksikon var Albert Lunde mye i Amerika; det er slett ikke umulig at de også treftes der.
     Albert Lunde var ikke som andre legpredikanter, stod det å lese i avisene fra den tiden. Han var ikke selvgod, brukte ikke store fakter, men med en hjertegripende varme og overbevisning fremførte han stillferdig sin invitasjon: “Kom og vær med!”. Dette minner litt om det som blir sagt om Kornelius; «han var en mann som gikk stille i dørene». Det får oss til å fundere på om det var Albert Lunde som inspirerte Johan Kornelius til å bli emissær.

     Johan Kornelius ble emissær og snekker. I NLM ble han tilsatt i Skiens krets i 1922, og reiste for det meste i kretsen, som omfattet Telemark, søndre Vestfold og deler av Aust-Agder, helt til Arendal. Han hadde, da han døde i 1948, en lønning på 200 kr i måneden + 15% dyrtidstillegg. Det var såpass lite at han hadde problemer med å livnære seg og familien. Han reiste derfor til USA med ujevne mellomrom, og tok seg der jobb som bygningsarbeider. Fra kretsstyrets protokoll framgår det at han reiste som emissær i 1922/23, men hadde et opphold til 1927, da han igjen reiste som emissær i 2 måneder. Det ble deretter nok et opphold i reisevirksomheten, før han i 1932 talte på 87 møter.

Etter hva jeg har fått fortalt var Johan Kornelius en mann som gikk stille i dørene. Han var snill og omtenksom. Som predikant var han ikke kjent for dypt-pløyende teologiske utlegninger, men var en typisk evangelist, og la vekt på det personlige vitnesbyrd. «Jeg reiste, på sett og vis, i Fjeldskaar sine fotspor. Fjeldskaar var en fin og lun forkynner – en typisk gammeldags emissær, som la vekt på det personlige vitnesbyrd» (Harald Hodne, ansatt i Skien krets av NLM fra 1934)

I boka «Kristenliv i Telemark» (av Karsten Ødna; Lunde Forlag 1955) kan vi lese følgende:

«Johan K. Fjellskaar fra Nanset begynte i 1920 som emissær i Skiens krets. I over 25 år fartet han mellom misjonsfolket på sin stillferdige måte.»

Både Einar og Arnfinn ble døpt i Tveit Frikirke. Det er derfor ikke usannsynlig at dette var menigheten de tilhørte (iallfall inntil de flyttet til Mandal). Tveit Frikirke er en lokalmenighet av Den Evangelisk Lutherske Frikirke lokalisert ved R41 i Tveit i Kristiansand kommune.

 

Tveit Frikirke. 

 

Ytresandgate1B  mandal
Ytre Sandgate 1 i Mandal anno 2012. Her bodde familien Fjeldskaar fra 1920 til sommeren 1928, da de flyttet til Kristiansand. Til høyre kart over Mandal; Ytre Sandgt. 1 (rødt punkt).

Ytre Sandgate i 1905 (bilde fra «Mandal før og nå» 1992, av Einar Spetland)

.

Når det gjelder familien Fjeldskaars bosteder, er det ikke lett å finne ut av etter 100 år. Men Amalie skrev på emigrasjonspapirene både i 1906 (før hun var gift), og i 1910 at hun/de bodde i Ålefjær (se lenger ned). Hvis hun ikke har blandet fødested og bosted, så bodde familien på Ålefjær de første årene de var gift (kanskje hos Tomine). Men problemet er at det på Kornelius sine emigrasjonspapirer for oktober 1909 (da han var på vei tilbake til USA) står at han var «snedker» med bosted «Mandal». Kan begge ha rett? Det kan for så vidt tenkes at de ikke hadde noe fast bopæl i Norge rett etter hjemkomsten fra USA, og at Amalie i perioder bodde litt på Ålefjær mens Kornelius var i USA. Men ifølge Kornelius sine papirer bodde familien i Mandal  – iallfall fra 1909. Kornelius og Amalie giftet seg altså i USA i 1906, og året etter ble Ruth født i USA. Som nevnt annetsteds reiste de (første gang som familie) til Norge i 1909, og Kornelius returnerte til Amerika samme år, som vi ser her:

Kornelius hadde skjøte på Ytre Sandgate 1b fra august 1920 til desember 1932 (se nedenfor). I Mandal kommunes arkiver for årene 1922-1926 finner vi opplysninger om Kornelius Fjeldskaar. Av yrke var han «snedker». Som vi ser av ligningsprotokollen tjente han 3500 kr i 1922, og betalte 1650 kr i skatt. Familien bodde imidlertid ikke i Ytre Sandgate 1b i Mandal helt fram til 1932, da Arnfinn begynte på Oddernes skole i Kristiansand høsten 1928. Boligen i Ytre Sandgate ble kanskje leid ut fra Kornelius (og William) reiste til USA i 1927, til de kom tilbake til Norge i 1932. Kornelius var ikke i USA sammenhengende i den perioden; han er å finne i skattelistene for Oddernes (ref. Skatteprotokoll for Oddernes 1930-1931). Huset ble solgt i desember 1932, og familien flyttet til Larvik.

Tinglysing_ytreSandgt1b
Oversikt over skjøter for Ytre Sandgt 1, Mandal. Johan Kornelius hadde skjøte på huset fram til april 1932.

ytreSandgt_1

Fra ligningsprotokollen 1922

22febr1922b
Utdrag fra protokollen for Skiens krets av Norsk Luthersk Misjonssamband for 22. februar 1922.


Kornelius, sønnen William og svoger Alfred i USA (sannsynligvis 1927/28).

Allerede i 1924, før Nanset Bedehus ble bygd, var det møter på Nanset, både privat og på «Nybrott» – hvor det var tegn til vekkelse (se utskrift av protokollen). Bedehuset ble bygget 1929. Kornelius var mange turer til USA; han kom dit første gang i 1906, og ble til 1909. Han returnerte til USA allerede samme år, og reiste tilbake flere ganger senere, bl.a. 1924/25, 1927 (sammen med William) og i 1930. Protokollen for Misjonsforeningen på Nanset Bedehus forteller at han deltok som taler på atskillige møter og fester. Det nevnes at han den 6. oktober 1937 deltok på «festlig samvær organisert som en avskjedsfest for hvalfangerne som skulle reise».

1924_4

nansetM__teb

«Nanset-møtene» ble et begrep. Disse samlet mye folk, og Johan Kornelius deltok ofte på dem.

 

 

 

 

 

Nanset bedehus (innviet 1929) utendørs, og bilde fra storsalen

 

Formenn på Nanset Bedehus

 

.


Oversikt over skjøter for Præstegaardsløkkene (Løvhøi) i Oddernes, Kristiansand

Etter å ha flyttet fra Mandal, kjøpte Johan Kornelius hus i Oddernes i Kristiansand 5/10-1928; Gnr 39 Bnr 21, som nå har adressen Strandveien 9. Johan Kornelius reiste sammen med sønnen William til Amerika i 1927, men var tydeligvis hjemme fra Amerika igjen da de overtok huset i Oddernes. Familien bodde i Oddernes fram til huset ble solgt sommeren 1933 til Aabert Andersen som var søskenbarn av Johan Kornelius og nær venn av familien.

     Amalie__Einar_og__Arnfinnb
Strandveien 9 tidlig 1930 (til venstre), og Amalie, Einar og Arnfinn avbildet i den lille gårdsplassen.

Mange Sandensfolk hadde små parseller hvor de dyrket grønnsaker Ytre Sandgate i 1905 (bilde fra «Mandal før og nå» 1992, av Einar Spetland)

Det er mange år siden høns gikk løse i gatene Ytre Sandgate i 1905 (bilde fra «Mandal før og nå» 1992, av Einar Spetland).

 

.

   
Strandveien 9 ligger i Oddernes; til høyre slik Strandveien 9 ser ut idag. Tomten (på 492 m2) er smal, men går helt ned til elven og egen brygge i elven Otra.

.

Til Nanset

Matrikkelgården Nanset utgjør i våre dager en tettbebyggelse som strekker seg fra tidligere bygrense mot Larvik i øst, syd og vest til Månejordet, Hovland og Frostvedt i nord.

Navnet Nanset var i gammelnorsk Nannasetr, etter det gamle navnet på Farriselven, nemlig Nannar åen, av elvenavnet Nonn. Nonn forklares som «raskt strømmende» og finnes som elvenavn i Snorres Edda. Uttales som na´nnsett.

Gårdsnavn sammensatt med -setr=bosted, sted hvor man sitter, regnes for å være fra vikingetid og århundrene før. Vi kan derfor anta at Nanset var gård på 600-800 tallet. Navnets tilknytning til Nannaråen tyder på at gården gikk helt fram til elven dengang. [1]

 

 

    
Utsyn over Nanset i maleri av Bernt Lund, 1881. Gamle Kongevei i forgrunnen, alléen inn til Øvre Nanset midt på bildet og i bakgrunnen til høyre konsul Christensens nedre Nanset under bygging. Kirketårnet på Larvik kirke er også synlig i bakgrunnen (fra Hedrum bygdebok, 1982). Nanset tilhørte Hedrum kommune; kommunevåpenet til høyre. 

 

Fram til 1900 gikk bebyggelsen omtrent nord til Jonas Lies vei. Derfra og nordover var det Hovlands grunn og skog på begge sider av Nansetveien. Først etter at skogen var hugget omkring 1900 ble det åpnet for bebyggelse. På vestsiden av Nansetveien lå Larviks Bads (tidl. Chr. Christiansens) store eiendom. Rett før århudreskiftet solgte badet noen tomter ved Parkveien/Nansetveien som ble bebygget.

Inntil 1900 var det i alt bebygget ca 75 tomter på Nansets grunn, og det bodde 370 personer her, ifølge folketellingen.

Konsul Chr. Christensen var en av landets mest foretaksomme industrimenn. Hans privatbolig ble senere kurhotell for Larvik Bad og kuranstalt, og fra 1953 huset den Hedrum kommunes kontorer. Både Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun var på kuranstalten på Nanset. [1]

johank_ljosheim_1934  
Skjøter for Welhavens vei 14 (til venstre) og bilde av Jonas Lies vei 3 (til høyre), slik det ser ut i 2016.

Etter at de flyttet til Nanset, kjøpte Amalie og Johan Kornelius først Welhavens vei 14 («Ljosheim») i 1934; deretter Jonas Lies vei 3. Jonas Lies vei 3 har et «amerikansk» utseende, og ble antakelig bygd av Johan Kornelius og William. William. som hadde vært noen år i Amerika, hadde kanskje idéen til husets utforming. Johan Kornelius og William eide (muligens også bygde) Nansetveien 78, som i 1944 ble overtatt av Einar. Einar med familie flyttet deretter inn i nytt hus i Meldalsvei 1A («Granlund»). Dette huset ble antakelig også bygd av Johan Kornelius og William, med god hjelp av Einar.

Kornelius, William, Ingjerd, Einar, Solveig, Arnfinn og Amalie

I Nansetveien 78 startet William i 1947 Nanset Kristelige Bokhandel; Johan Kornelius jobbet i butikken til sin død. Han døde av hjerteproblemer 29. februar 1948. Protokollen fra Nanset Bedehus (nedenfor) forteller at hans begravelse også foregikk fra Nanset Bedehus med minnemøte søndagen etter.

.
Begravelsenb
Emissær Fjeldskår fik hastig reisebud. Begravelsen foregik fra bedehuset. Söndagen efter begravelsen holtes minnemöte på bedehuset, hvor sekretær i Kristiansand Blå Kors, Åbert Andersen og emissær i Vestlandske Indremisjon Albert Eidet og misjonær Maudal bar frem sin tak til Gud for hvad de hadde fåt gjennom Fjeldskår.

.

Fra Johan Kornelius sin begravelse. Fra venstre Albert Eidet, Solveig og Einar, Aabert Andersen (?), Arnfinn, Ingjerd og William. Amalie foran.

På minnemøtet var det altså hilsener fra sekretær Aabert Andersen (Blå Kors) og emissær Albert Eidet (Vestlandske Indremisjon). Åbert Andersen var søskenbarn til Johan Kornelius (han var sønn av Karen Gurines søster Amalie Mathilde); Albert Eidet var Johan Kornelius sin svoger (bror til Amalie).

 

.

–  ¤   – 

………………………………………………..

..

Josefine Amalie Fjeldskaar

26.03.1884-17.03.1962

 

Josefine Amalie Aanensen Eidet, datter av Tomine og Aanen Eidet, ble født 26. mars 1884 på Eidet i Ålefjær, ved Kristiansand. Hun var datter av Tomine Sørensdtr fra Spangereid og Aanen Aanensen Øidne (fra Grinnem, Audnedal), og hadde 5 søsken; Emilie, Sigvart, Alfred, Kristine og Albert. Som nevnt tidligere, ble moren Tomine enke med 6 små barn, og hadde det så vanskelig økonomisk at hun måtte få hjelp av fattigvesenet. Det var den gangen forbundet med stor skam å måtte gå til fattigvesenet, så hun må ha hatt store problemer med å skaffe mat til familien. Det kan virke som om Aanen også hadde vokst opp i trange kår; hans mor ble også enke og bodde hos sin far som var husmann. Tomine og barna bodde i et lite hus som Aanen hadde bygget, så de hadde iallfall tak over hodet.

På grunn av de økonomiske vanskelighetene, vokste Amalie opp på Lindesnes. Det finnes en skoledagbok for Goksem skole, som viser at Amalie ble tatt opp som elev ved Goksem skole 18/10-1894. Hun var da 10 år – ikke gamle jenta til å forlate foreldre og søsken. Ganske tragisk. Året etter at hun kom til Fjeldsjår, døde hennes yngre søster og faren Aanen. Fra kirkebøkene framgår at hun ble konfirmert i 1898 i Spangereid kirke. Hun bodde da på Fjeldskaar. Nedenfor ser vi også hennes avgangsvitnemål fra Goksem skole i 1898.

Skoleprotokoll for Goksem skole, som viser at Amalie ble tatt opp som elev 18/10-1894.

.Jeg tror (som nevnt tidligere) at hun bodde hos tante Elen Gurine (eldste søster av Tomine), som var gift med Tobias Jansen, en gårdeier og sjømann. Elen Gurine hadde to gutter, en født i 1878 og en i 1892. (Kanskje Amalie bidro litt i å passe to-åringen?). Deres gård på Fjeldskår vises på bildet nedenfor. Det var sannsynligvis der Amalie vokste opp – hos sin tante og onkel (sammen med to fettere). Altså rett over veien for Kornelius. Les mer om dette her.

.

Amalie bodde (sannsynligvis) hos sin tante, mens Kornelius på Fjeldskår-gården

Min far sa en gang at Amalie og Kornelius var søskenbarn og bodde rett over veien for hverandre på Fjeldskår. Det er flere ting som tyder på at de nok bodde rett over veien for hverandre (se her), men det er ikke riktig at de var søskenbarn. Amalie og Kornelius var verken søskenbarn eller tremenninger, men ikke rart han tok feil, for familieforholdene ble litt innfløkt da oldefar Johan Enok giftet seg på ny etter at vår oldemor Karen Gurine (mor til Kornelius) døde. Johan Enok Villumsen giftet seg på ny med Teodine Tørresdatter, og hun var søskenbarn med Tomine (mor til Amalie). Johan Enok og Teodine fikk flere barn (Edvarda, Sigurd, Gerhard og Marie); disse var da Kornelius (og Sofie) sine halvsøsken. I og med at deres mor (Teodine) var søskenbarn med Tomine, var disse halvsøsken altså tremenninger med Amalie (og de andre på Ålefjær). Men Kornelius (og Sofie) var ikke tremenninger av folkene på Ålefjær.

amalieA

amalieB

korneliusC

korneliusB

Fra kirkeboka i Spangereid av 1898. Johan Kornelius Enoksen og Josefine Amalie Aanensen ble konfirmert samtidig; de bodde da begge på Fjeldskaar. Som vi ser, fikk Amalie bedre karakter enn Kornelius.

Spangereid kirke ca 1890. Fra «Spangereid – en sørlandsk saga» (Stylegar 1999). 

.

Da folketellingen fant sted i 1900, var Amalie 15-16 år, og var ikke hjemmeboende, men sannsynligvis ute i arbeid. De to eldste (Emilie og Sigvart) hadde inntektsgivende arbeid, og bidro nok til å livnære resten av familien. Fra Folketellingen i 1900 finner vi en Amalie Aanensen (f. 1884 i Tveit) som hushjelp i Oddernes, Kristiansand. Se linken:

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037221002401
Det er sannsynligvis «vår» Amalie. Hun arbeidet med «husgjerning» og «kreaturstell» hos familien Gitmark i Oddernes. Severin Gitmark var skibskaptein og gaardeier; de hadde fire barn i alderen 3 til 9 år; vil tro det kunne være travelt. Hvor lenge hun ble værende i Oddernes, er uvisst; det finnes ikke ligningsprotokoller for Oddernes i denne perioden. Og hvis det hadde fantes, så ville hun sannsynligvis ikke vært registrert der, fordi det bare var de over en viss minsteinntekt som ble registret i disse protokoller. Familien Gitmark bodde på Gnr 39, Bnr 12 (se kart nedenfor). Det er litt interessant at begge bosteder var på Gnr 39 i Oddernes. Gnr 39 hørte til prestegården til Oddernes kirke, og ble kalt «Prestegårs-løkkene».
En kan anta at Amalie hadde fått gode venner i Oddernes da hun var tjenestejente, noe som gjorde at hun vendte tilbake til Prestegårdsløkkene 15-20 år senere sammen med mann og barn.

.

Afgangsvidnesbyrd for Goksem skole, for både Amalie og Johan Kornelius (trykk for å se større bilde).

 

Fra en predikant som kjente Amalie og Johan Kornelius godt, har jeg fått fortalt at Amalie var en svært snill og beskjeden dame. Hun strakte seg langt for at gjestene skulle trives. Men familien sitter også igjen med et annet bilde av Amalie, nemlig at hun ikke var så lett å ha med å gjøre på sine eldre dager. Det er ikke utenkelig at Amalie slet med psykiske plager. Kanskje det hadde sammenheng med oppveksten, hvor hun nok tidlig måtte ta sin del av ansvaret for at familien skulle klare seg, og ble plassert på Lindesnes som ganske ung.

Amalie i USA fotografert ca 1910 (trykk for å se større bilde)

På denne bakgrunn var det nok ikke så lett å oppleve at pengene ikke strakk til, da hun og Johan Kornelius stiftet familie. De fikk 4 barn, og strevde såpass med økonomien at Johan Kornelius reiste flere perioder til USA for å tjene litt ekstra. De hadde planer om å slå seg til i USA, men Amalie tålte ikke klimaet og måtte vende hjem igjen. Hun var altså i flere perioder alene i Norge med mindre-årige barn, mens Johan Kornelius var i USA. Det var nok vanskelig, og tankene gikk nok mange ganger tilbake til sin egen barndom, da moren satt alene med sine små. Kunne det samme skje med henne? Det var nok tanker som gjorde henne urolig, og som preget henne sterkt senere i livet.

 

Fra Sørlandet reiste de fleste utvandrerne med passasjerskip fra Kristiansand. Rundt 1900 var det en voldsom utreisetrang, og denne synes å være ekstra stor i kystbygdene. Det var nok penger og rikdom som som lokket ungdommenbort fra små kår hjemme, men sikkert også eventyrlyst hos mange. Nesten alle oppgir at de reiste for å tjene mer. Hvis en studerer fødselsåret, vil en oppdage at jentene er i gjennomsnitt noen år eldre enn guttene. Mødrene var nok litt redde for å slippe døtrene ut i den ukjente verden. Den samlede utvandringen fra distriktene var ved årtusenskiftet dobbelt så stor fra distriktene som fra byene; størstedelen i aldersgruppen 15-30 år.

Amalie og Kornelius med William og Ruth

11   Oscar_II

Bilde fra Ellis Island rundt 1900. Hit kom Amalie og Kornelius første gang i 1906. Ifølge protokollen fra Ellis Island skulle Amalie bo hos pastor E. Pettersen, no 8 State Street, NY; Kornelius hos  Halvor Jensen.

AMALIE1

CORNELIUSa

amalie

Vi ser at Amalie (da hun reiste til USA i 1906 som ugift) at hun var tjenestejente og oppgav som grunn for reisen at hun ville tjene mer.

helligolav2   snap_1

Korneliusa  portRichmond_1

Utdrag fra protokollen fra Ellis Island, hvor Amalie og Kornelius gikk i land i USA. Begge kom dit første gang i 1906. De giftet seg i USA, og fikk datteren Ruth (1907). Amalie reiste hjem i 1908, mens Kornelius ble til 1909. Kornelius returnerte til USA allerede samme år, Amalie i 1910 sammen med Ruth. I sept. 1911 ble William født under oppholdet i USA. Kornelius reiste tilbake flere ganger, bl.a. 1924/25, 1927 (sammen med William) og i 1930.

Hatfield4  IMG_0099
Venstre bilde er fra 25 Hatfield Pl. (anno 2015), hvor Kornelius bodde, sannsynligvis også sammen med Amalie, og hvor William tilbragte sine første levedager. Bildet til høyre er tatt da Amalie/Kornelius var i USA og kan være samme hus

Einar, William, Kornelius, Arnfinn, Ruth og Amalie. Trykk på bildet for å se større versjon. 

 

Kornelius, Einar, Ruth, Arnfinn, Amalie og William. Trykk på bildet for å se stor størrelse.


Amalie og Johan Kornelius, med William, Ruth, Einar og Arnfinn i 1935. Ruth var på den tiden gift med Arne Martin Carlsen og bodde i USA. Hun var nok ikke tilstede da bildet ble tatt, men ser ut til å være plassert inn på bildet.

Hos Ingjerd og William: Solveig, Ingjerd, William, Willy, Arnfinn, Amalie og Einar. Trykk på bildet for å se stor størrelse. 

Amalie med sitt barnebarn Willy

Ved farmors og farfars grav

grav

 

Fra Family Search (bilde fra Fjeldskaar.com)

Amalies liv ble selvsagt påvirket av ytre omstendigheter, både lokale og globale. Hun opplevde flere verdensomspennende kriser, bl.a. to verdenskriger, en influensa-pandemi og en økonomisk depresjon.

.

11 av totalt 14 barnebarn (12 i Norge og 2 i USA) etter Amalie og Johan Kornelius; bildet fra sommeren 2016.

.

.

.                                                                                                                            > gå til Amalie og Kornelius’ barn

.

Referanser
[1] Hedrum bygdebok, bind 2, av Jan W. Krohn-Holm (1978)
[2] Hedrum bygdebok: Kulturhistorie, av Jan W. Krohn-Holm (1982)


nb_NONorsk bokmål